Fra Sjibbolet.no/September 2014.
Fra Fredrik Eriksen bok "Tidssignaler."
Da krigen sluttet i 1945, hadde jeg en fornemmelse av, at den fredsjubel, som så spontant grep alle de befridde nasjoner, snart ville bli dempet. Krigen opphørte nemlig av frykt for atombombens uhyggelige ”suksess” over Japan.
Den ”frihet for frykt”, som President Roosevelt proklamerte i sin berømmelige erklæring om menneskerettighetene, er uteblitt av samme grunn. Mistilliten mellom de dominerende nasjoner øker, den kalde krigen fortsetter. En dag går den vel over til historiens heteste ”ildkrig”, som menneskene aldri tidligere har opplevd, og de vil neppe komme til å gjennomleve den.
”Mørke tider kan vende tilbake”, sa Winston Churchill i en tale straks etter krigens slutt, ”steinalderen kan komme tilbake på vitenskapens skinnende vinger. Det, som nå er til uendelig stor velsignelse for menneskeheten, kan også komme til å føre den til dens fullstendige tilintetgjørelse! Vær oppmerksom på, hva jeg sier, at de gode dager kan bli korte. Skygger er falt over scener, som inntil gangske nylig lå opplyst i glansen av de Alliertes seier.”
Anvendelsen av atombomben synes å ha åpnet menneskenes øyne for den ”ødeleggelsens vederstyggelighet”, som den vil føre med seg. Atom betyr ”udelelig”, men atomet er nå ikke lenger udelelig, som vitenskapen har trodd. Det har lykkes å spalte atomet, selve grunnstoffet for tingenes sammenheng og beståen.
Gjennom kjernefysikken utløses en enorm varmeenergi, som stiller de Bibelske perspektiver om Endetidens geologiske og atmosfæriske fenomen i et mer forståelig lys.
Professor Hans Thirring i Wien, som går for å være en av Verdens fremst eksperter på kjernefysikkens område, sier, at et nytt våpen, han kaller ”dødens støv”, vil vise seg å være enda farligere enn atombomben og vannstoffbomben. Den består av finkornet sand, impregnert med radioaktive partikler. Hvis et kvantum av denne radioaktive sanden blir sluppet ned over et område, vil flere kvadratkilometer bli dekket av et praktisk talt usynlig støvbelegg, som utstråler så sterk radioaktivitet, at alle, som befinner seg i området, vil ha fått et dødbringende kvantum i seg innen en måned.
I Åp 6:14 skildres tilstanden på Jorden, når det sjette segl brytes: ”Og himmelen vek bort, liksom en bokrull som rulles sammen, og hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sitt sted”.
Her er det så veldige krefter i bevegelse, at vi synes, det kunne og måtte være en overdrivelse. Himmelen skal rulles sammen som en bokrull og vike bort, fjellene og øyene flyttes fra sine steder. Alle mennesker søker å unnfly katastrofen ved å gjemme seg i hulene og under berghamrene, de søker tilflukt for og beskyttelse mot det forferdelige som foregår på jorden.
”Og den første engel blåste, og det kom hagl og ild, blandet med blod, og ble kastet ned på jorden, og tredjedelen av jorden ble oppbrent, og tredjedelen av trærne ble oppbrent, og alt grønt gress ble oppbrent. Og den annen engel blåste, o g det ble liksom et stort brennende fjell kastet i havet, og tredjedelen av havet ble til blod, og tredjedelen av skapningene i havet, som hadde liv, døde, og tredjedelen av skipene ble ødelagt. Og den tredje engel blåste, og en stor stjerne falt ned fra himmelen, brennende som en fakkel, og den falt på tredjedelen av elvene og på vannkildene. Og stjernenes navn er Malurt, og tredjedelen av vannene ble til malurt, og mange mennesker døde av vannet fordi det var blitt beskt.” (Åp.8:7-11)
Slike uttrykk som ”et stort og brennende fjell” og ”en stjerne som en brennende fakkel” bringer uvilkårlig tanken inn på de moderne atomvåpen. De luftvåpen, verden rår over i dag, var jo helt usannsynlige i den tiden, dette ble skrevet. Men disse merkelige bilder, som ble nyttet, svarer ganske godt til de kjernefysiske våpen, som nå er en kjensgjerning.
Det brennende fjell, som kastes i havet, stjernen, som brenner som en stor fakkel, forvolder store ødeleggelser. En tredjedel av skipene blir ødelagt, og av fiskene og sjødyrene blir en tredjedel drept.
Den siste H-bombeeksplosjonen er et lite varsel om disse katastrofer. Likevel kalles disse bombene for ”baby-bomber” i forhold til dem, som det eksperimenteres med; en eneste av disse kan utslette hele England i løpet av et sekund! Og en slik bombe, sluppet i Stillehavet eller Atlanterhavet, vil med en ”gunstig” vindretning kunne ødelegge store deler av det Amerikanske kontinent.
Ja, hele menneskeheten er i fare, hvis vanviddet fortsetter, sier ansvarsbevisste vitenskapsmenn. Det er ikke til å undres over, at menneskene av i dag plages av ”atomskrekk”, som det nye ordet i vårt vokabular heter.
Det skal skje forferdelige ting og store tegn fra himmelen, sier Jesus i Matt 24. ”På jorden skal folkene engstes i fortvilelse….mens mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som kommer over jorderike; for himmelens krefter skal rokkes.”
Ekspertene forteller oss videre, at alle de sikkerhetstiltak, en tar ved fremtidige eksperimenter – for ikke å tale om en virkelig atom-krig – er helt verdiløse. Forleden leste jeg, at alle de millioner dollar, som er kostet på tilfluktsrom i New York, nå er helt verdiløse etter vannstoff-bomben. Når en slik bombe faller, kan intet gi beskyttelse, hele New York måtte evakueres om faresignaler kunne gis. Men en slik evakuering ville ta minst tre dager å gjennomføre, men det ville ta bare noen sekunder for et fly å komme inn og slippe bomben!
Åpenbaringsboken forteller, at både mennesker, dyr og planter drepes ved de forferdelige virkemidler, som benyttes. ”Dødens støv” og ”dødens aske”, radioaktivt regn og kjemiske substanser, vil belegge både vannkildene og vegetasjonen. Derved blir vannet ”beskt” eller forgiftet, kanskje vi med et moderne ord kan kalle det ”radioaktivt”. Det samme skjer med vegetasjonen, fødemidlene blir dødbringende i stedet for helsebringende.
Ved å trenge inn på Guds eget område bereder menneskene selv disse ulykker og straffedommer over seg gjennom utløsning av naturelementene. Den oppløsning av selve jordkloden, som Bibelen taler om, som alltid har vært umulig for oss å begripe på annen måte, enn at Gud selv ville sende voldsomme naturkatastrofer over Jorden, den begynte menneskene selv å sette i verk, da de klarte å spalte atomet.
Den vidunderlige Verden, som Gud selv har bygget opp av atomer, skal menneskene få lov å rive ned. Derved utfører de selv den dødsdom, Gud har avsagt over menneskene, fordi de ikke har vært lydige mot Jesu Kristi Evangelium.
De har foraktet den barmhjertige Guds nåde og langmodighet ved i gjenstridighet å vende seg bort fra sannhet, til løgnen og urettferdigheten.
