Fra Facebook7. februar 2013.
Av Kjell Nygaard-Andersen.
Jeg ønsker å si noe om den erfaring, som Israel har om krig i moderne tid, der går tilbake fra da staten ble opprettet i 1948. Islam-ekspert dr. Professor Moshe Sharon, sier i en artikkel, som ble oversatt til norsk i NIS-Info nr. 1/2008: "Rengjør stallene og forbered deg på krig." Det ble skrevet før den siste Gaza-krigen, og bygger på en analyse av Hezbollas krig mot Israel sommeren 2006, som han kaller for «den annen Libanon-krig» som forberedelse for en tredje- og fjerde…
Mange analytikere, som vurderer Israels fiender og den stadige krigsfaren, legger vekt på, at Israels noe vaklevorne besluttsomhet har mye av sin årsak i den håpløse Oslo-avtalen fra 1993. Jeg siterer Prof. Sharon: «Bidraget til dette fenomen har vært mobilisert av media for den sinnsyke idé om fred og et nytt Midtøsten! Naive intellektuelle som sa ting som at «freden er rett rundt hjørnet», men er fortsatt forhindret av: ”Israels okkupasjon av Palestinsk land”. Dersom bare denne okkupasjonen opphører, så skal nok slutten på krigen komme snart, og «fredens religion Islam» vil med kjærlig innstilling akseptere den Jødiske staten ved sin side.
Sannheten er, at det, som proklameres av fredsduene i Vesten, om en ”bitteliten Islamsk Arabisk stat”, som skal etableres ved siden av Israel, ikke nevnes med et ord i den Arabisk-Muslimske verden eller i deres medier. Denne illusjonen om fred gjennom en tostats-løsning er helt og holdent et vestlig fantasifoster, som står i skarp kontrast til Islams egne messiasforventninger, etter at det 1500-århundret i den Islamske kalender ble innledet i 1978. Og dette har utløst det, som professor Sharon kaller: En flommende lava med Jihad.
Det åpenbart taktiske for Israels fiender, enten det er Hamas, Hezbollah, PLO/Fatah og andre, er at presset mot Israels administrasjon responderer i enda mere naive forestillinger – også blant Israels egne fredsduer – om at veien til fred er «Å oppgi mer land for fred”. Yasser Arafat sa: «Piece by piece we’ll take Israel with peace»! Målet for Islamistene er å gjøre Israel til en liten, handlingslammet stat, som det er umulig å forsvare.
Da vil Israels borgere bli evige gisler under uavbrutt terror og rakettangrep, inntil Araberne har fjernet Jødestaten fra kartet, som er et hinder for å innlemme områdene under de Islamske Sharia-lovene. Og Prof. Sharon ser klart sammenhengen i krigføringen mot Israel og den internasjonale og fanatiske Islamske Jihad, som toppet seg i New York 11.09. 2001, og varslet et paradigmeskifte.
Israel må derfor ikke la seg lokke til å tro, at et fravær av åpen krig og konflikt betyr "fred" i noen konvensjonell bruk av ordet, så de slakker på sine militære styrker, mens fienden kvesser sine sverd og samler krefter til den neste angrepsbølgen.
Kunnskapen om Hezbollah i Libanon gir også nyttig kunnskap om Hamas i Gaza. Prof. Sharon sier, at Israel må erkjenne, at krigen mot Hezbollah sommeren 2006 var en frustrerende opplevelse, som snarere styrket Hezbollah, som i likhet med Hamas i Gaza og PLO i Judea og Samaria kan rekruttere fanatiske martyrer, som står i kø for den Islamske sak. Sjia- Muslimene, som før var en fattig og underkuet gruppe i Libanon, er nå underkuet av Hezbollah, som har støtte fra Iran og Syria og har blitt Libanons nye herskerklasse.
Den andre Libanonkrigen utrettet ikke stor annet for Israel, enn at Hezbollah har gravd seg enda dypere ned i tunellene, hvor de fyller opp med mer effektive våpen, blant annet antiluft-missiler og mer presise raketter. Samtidig kan de gjennom en blanding av Islamsk entusiasme, Jødehat, og om nødvendig ved trusler og vold mot Libanons sivile befolkning, bruke deres hjem som skalkeskjul og deres barn som skjold. Men verden og FN ønsker ikke å se dette, som nå styres mer og mer av Islamske, udemokratiske og anti-Israelske medlemmer.
