Guds rige - fra Jesu fødsel til Hans himmelfart

Fra Ordetogisrael.no/
13. november 2013.
Av Charles Hansen.

Herren er jordens rettmessige eier. Salm 24:1. Han kom hit i tidens fylde for å opprette sitt rike. Mark 1:15. Med Jesu fødsel var altså en konge født inn i verden. Matt 2:2. Joh 18:37. Dette ble oppfattet som en krigserklæring av djevelen, som var her som okkupant. 1 Joh 5:19. Han inspirerte derfor kong Herodes til barnemord av guttebarn i Betlehemsområdet, fra to år og yngre. Matt 2:16.

Men guttebarnet Jesus vokste opp i Nasaret og sto fram for Israel ved sin dåp i Jordan. Matt 2:23. Joh 1:31. Jesu fremtreden var en dokumentasjon på, at Han var den lovede Messias. Da oppfyltes Jesajas profeti: "Se, min tjener, som jeg støtter, min utvalgte, som min sjel har velbehag i! Jeg legger min Ånd på ham". Jes 42:1.

Spesielt Matteusevangeliet dokumenterer gang på gang, at Jesus fra Nasaret er kongen i Guds rike. Han er av Davids ætt, dvs. av kongeætten. Matt 1:1. Kongens autoritet ble legitimert av hans myndige taler og gjerninger. Matt 5:1-9:38. Og noe av kongens myndighet ble delegert til de tolv og de sytti, som han sendte ut til Israels folk. Matt 10:1-8. Luk 10:1-11.

Da døperen Johannes i fengselet spurte om Jesus var den som skulle komme, så var Jesu svar: "Blinde ser og lamme går omkring, spedalske blir renset og døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige. Og salig er den som ikke tar anstøt av meg". Matt 11:5-6.

Det var de av Israels folk, som ikke tok anstøt av Jesus, men som tok imot kongen som var ankommet. Joh 1:12.49. De fikk oppleve hva Jesus sa: "Fra døperen Johannes' dager til nå trenger de seg inn i himlenes rike med makt, og de som trenger seg inn, river det til seg". Matt 11:12.

Guds rike var tilgjengelig for disse mennesker ved omvendelse. Derfor lød det både fra døperen Johannes, fra Jesus og fra de tolv apostler: "Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær"! Matt 3:2; 4:17;10:7.

Matteus, som skrev spesielt for Jødene, bruker uttrykket "himlenes rike" gjentatte ganger. Jødene var nemlig redde for å misbruke Guds navn. Derfor omskrev de Gud med himmelen eller kraften. Luk 15:21. Matt. 26:64.

Jødene ventet også, at et rike av himmelsk opprinnelse skulle opprettes på jorden. Dan 2:44. Tidligere hadde Guds rike vært til stede i Israel i form av en skystøtte og ildstøtte. Salm 99:7. Nå var Guds rike til stede ved, at rikets konge var der. Og han var fylt av Guds herlighet. Joh 1:14.

Men dette forble skjult for majoriteten av den generasjonen Jøder, som døperen Johannes og Jesus virket iblant. Jes 53:2. Jesus sa det slik: "Hvem skal jeg ligne denne slekt med? Den ligner små barn som sitter på torgene og roper til sine lekekamerater: Vi spilte på fløyte for dere, men dere ville ikke danse. Vi sang klagesanger, men dere ville ikke gråte! For Johannes kom, han verken åt eller drakk, og de sier: Han er besatt av en ond ånd! Menneskesønnen kom, han verken eter eller drikker, og de sier: Se for en storeter og vindrikker, tolleres og synderes venn! Men visdommen er rettferdiggjort av sine barn". Matt 11:16-19.

Jesus hadde stått fram i Israel for å velsigne folket. Apg 3:25-26. Men siden de ikke hadde tatt imot Ham, måtte Han isteden refse dem: "Så begynte han å refse de byene hvor de fleste av hans kraftige gjerninger var gjort, fordi de ikke hadde omvendt seg". Matt 11:20.

Da begynte også Jesu forkynnelse å endre karakter. Han lovte da noe annet enn opprettelsen av Guds rike på jorden. Jesus sa: "Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile"! Matt 11:28.

Ikke folket, men Hans åndelige slektninger var det, som fikk erfare denne hvilen. Matt 12:46-50. Disse Jesu disipler ble varslet om og forklart en ny fase av Guds rike, som profetene tidligere ikke hadde talt om.

I lignelser kalte Jesus dette for "himlenes rikes hemmeligheter". Matt 13:1-58. I den forbindelse antydet Jesus, at Hans virksomhet ville omfatte "åkeren" dvs. verden. Matt 13:38. Tidligere hadde Hans virksomhet bare omfattet "Hans vingård" dvs. Israel. Jes 5:1-7. Grunnen til denne endring var, at Israel som folk offentlig forkastet Jesus.

I Matt 27:22 heter det: "Pilatus sier til dem: Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Messias? De sier alle: Korsfest ham"!

Jesus ble den forkastede kongen, siden folket lot seg overtale av sine ledere. Matt 21:42. 27:20. Men Jesus ble slettes ikke den tapende kongen. Han vant en overveldende seier over mørkets rike på korset. Kol 2:15.

Som den seirende kongen i Guds rike gikk Han levende ut av graven påskemorgen. Apg 2:24. Men kongen kunne ikke lenger være iblant en slik vrang slekt. Derfor forlot Han dem fra Oljeberget på en majestetisk måte. Apg 1:9-11.

Da ble Hoseas profeti oppfylt: "Jeg vil gå min vei, jeg vil vende tilbake til mitt sted, inntil de erkjenner seg skyldige og søker mitt åsyn". Hos 5:15.

Så er det altså en fremtid for Israel. Jesus er fast besluttet på å gjenreise riket for Israel en dag. Apg 1:6. For om Israel forkastet Jesus, så har ikke Jesus forkastet Israel.