Fra Sjibbolet.no/September 2014.
Av Dan Johansson.
Et Arabisk Palestina ukjent for Yassir Arafat
For å kunne gi en kort historisk oversikt over det, man kaller Palestina, vil jeg anvende Arabisk-Muslimske uttalelser. Jeg velger bevisst å ikke sitere uttalelser fra Jøder eller Kristne.
1919 kommer en uttalelse fra den Arabisk-Kristne konferansen i Damaskus: ”Vi anser, at Palestina er en del av Arabiske Syria, ettersom det aldri har vært adskilt fra det. Vi er knyttet til det med nasjonale, religiøse, språklige, moralske, økonomiske og geografiske bånd.”
I 1925 sier det øverste Muslimske rådet i sin guide-bok for Tempelberget, at ”Plassen er identisk med plassen for Salomos tempel, og det var der, David bygde et alter for Herren.” Guide-boken forteller også om de underjordiske såkalte ”Salomos staller”. Det er helt motsatt av, hva man sier fra Arabisk hold i dag.
I 1937 sier den Arabiske lederen, Auni Abdul-Hadi, til Peel-kommisjonen: ”Det finns ikke noe land, som kalles Palestina. Ordet Palestina var en term, som Zionistene fant opp.”
I 1946 sier forfatteren av ”Abrahams historie”, Philip Hittis, når han vitner innfor den Angloamerikanske komiteen, at ”det finnes ikke noe slikt som Palestina i historien, absolutt ikke.”
I 1956 sier den Palestinske talspersonen, Ahmad Shuqeiri, i FNs sikkerhetsråd, at Palestina er ikke noe annet enn Sødre Syria.”
1964. I flere år hadde man fra Moskva gått inn i flere land, og støttet såkalte befrielsesbevegelser. Oppbyggelsen av disse ble ivaretatt av russiske KGB. Man begynte med, at et fiktivt ”Palestinsk folk” skulle kreve politisk selvbestemmelse over området.
Det var mesterne i desinformasjon i Moskva, KGB, som skapte begrepet ”Det Palestinske folket.” Vedtektene og lovene for organisasjonen ble utformet av KGB og ble vedtatt av 422 medlemmer i det av KGB håndplukkede Palestinske råd.
1964. I Artikkel 24 i 1964-års versjon av PLO's vedtekter, slås det fast, at ”Palestinerne ikke har noe som helst krav på Vestbredden eller Gaza.” Det var det!
Ved denne tiden oppdager KGB en dyktig lederskikkelse, Yassir Arafat. Mohammed Abdel Rahman Abdel Roouf Arafat al Qudwa al-Hussein ble født den 24. august 1929 i Kairo. Han var altså Egypter. Han sa selv, at han var født i Jerusalem, og derfor kaltes han Palestiner.
Han ble sendt til Romania for å gå i skole hos diktatoren Ceausescu, som man anså for å være en mester på propaganda. Når Yasir Arafat så Ho Chi Minhs fremgang i Vietnam, ble den Vietnamesiske strategien og general Giap en av Arafats nye læremestre.
Av generalen fikk Arafat dette rådet: ”Slutt å snakke om Israels tilintetgjørelse og forvandle heller din terrorkrig til en kamp for menneskerettighetene.”
Muhammad Yazid, Informasjonsminister i Algerie, oppmuntret Arafat til å bruke helt andre argumenter en de, han til nå hadde brukt (flykapringer og bomberaid): ”Det er Araberne, som er undertrykt av Zionismen og dessuten av hele verdensimperialismen”.
Man kan lese tusenvis av Arabiske bøker og aviser før 1964 uten å finne noe om en Arabiske/Muslimsk Palestinsk stat eller henvisning til Arabere som Palestinere.
1971. Zuheir Mushin, daværende administrativ styremedlem i den Palestinske frigjørelsesbevegelsen og sjef for PLO's militære ledelse og en av lederne omkring Yassir Arafat, sier i et intervju med den hollandske avisen Trouw den 31. mars 1971, følgende:
”Det Palestinske folket finns ikke. Opprettelsen av en Palestinsk stat er bare et middel i våre fortsatte bestrebelser, rettet mot den Israelske staten, og for vår Arabiske enhet. I dagens situasjon er det i virkeligheten ingen forskjell mellom en Jordaner, Palestiner, Syrer eller Libaneser."
"Vi taler om en Palestinsk stat bare på grunn av politiske og taktiske grunner. Av taktiske grunner kan ikke Jordan, som er en uavhengig stat med bestemte grenser, gjøre krav på Haifa eller Jaffa, men jeg som Palestiner, uten tvil, kan kreve Haifa så vell som Jaffa, Beer Sheva og Jerusalem."
"Når vi igjen tar tilbake våre rettigheter til hele Palestina, kommer vi ikke vente ett eneste minutt med å forene Palestina med Jordan.”
Her snur verdenshistorien
1977. Her begynner historien å snu. Navnet Palestiner begynner å bli en vanlig terminologi i debatter og i nyhetene. Den utarbeidede planen for desinformasjon begynner å gi resultater. Det er ikke lenger siden enn dette, at forførelsen av verdensopinionen har pågått, og alle har nå begynt å ”spise av hånden.”
Forsøk å besvare følgende spørsmål:
1. Når tid i historien finner du det her landet omtalt?
2. Hvor lå det, og hvor gikk dets grenser?
3. Hvordan ble landet styrt? Var det et monarki, teokrati eller diktatur?
4. Hvilken grunnlov hadde man der og hvilken myntenhet?
5. Hvem var landets ledere eller egnet før Yassir Arafat?
6. Når tid i historien var det ett land, akseptert av verdens-samfunnet?
7. Man omtaler seg selv gjerne som en stolt nasjon. Når tid i historien har det vært en sannhet?
I en uttalelse på Youtube sier en representant for Hamas, at Palestinerne bare er en myte. Du kan se dette på www.youtube.com/watch?v=XwBSWN4s9JU
Hver dag hører vi løgnene presentert i våre medier. Så godt som hver dag får man høre på TV-nyhetene ordene: ”Palestiner og Israel samtaler om de illegale bosettingene på okkupert Palestinsk område.”
At samtaler noen ganger finner sted, er sant, alt det andre er jo bare løgner. Denne sort usannheter fores vi med daglig. I dag sprer alle disse hatefulle tanker seg videre til store deler av Araberverden.
Demoniseringen av Israel har i dag også nådd vår del av Verden.. Ja, hele Verden stiller spørsmål ved, om Jødene har rett til å bo i sitt eget land.
Når man fra Arabisk side sier, at man vil ha Vestbredden, må vi forstå, at neste mål er hele Israel, og allerede nå sier man, at i det landet vil det ikke finnes plass for en eneste Jøde.
Hører du, hva de sier? Og forstår du innholdet i det, de sier?
