Fra Facebook 12. maj 2014.
Av Terje Treidene.
C.F Wisløff.
«Nå vil jeg driste meg inn på et område i Guds ord som kan være vanskelig å tolke. Og hvor det er mange forskjellige syn og meninger. Det er i det hele tatt mange slags tanker om de siste ting. Mye av det som blir sagt virker som fantasier. Men skal vi av den grunn la dette området ligge? Jeg tror ikke det.
Jeg vil driste meg til å si litt om tusenårsriket. En hører ikke mye om det nå for tiden. I min ungdom var det annerledes. Bibeltimer og bibelforedrag om de siste ting var ofte framme i kirke og bedehus. Det er ikke overaskende, at ordene i fra Joh Åp 20 om noen som skal bli levende igjen og regjere med Kristus igjen i tusen år har blitt tolket svært forskjellig ned gjennom tiden.
I den eldste kristentid tok de dette ordet realistisk og bokstavelig og ventet en fredstid som skulle komme og avløse vår tidsalder med dens ondskap og undertrykkelse. De kristne var en forfulgt flokk, og de så ordene i fra Johannes som et fremtidshåp.
Men så seiret kristendommen. Ja slik så det jo ut. Keiseren ble døpt som en kristen han også. Etter hvert kom de til å se annerledes på tusenårsriket. Augustin kom med en tolkning på dette, som har levd i store deler av kirken siden. De tusen år er et symbolsk utrykk for Kirkens tidsalder her på jord.
At noen «ble levende» vil bare si, at de ved troen og dåpen ble åndelig sett levende igjen og lagt til Kirken. Men stemmer det med Guds ord?
Nei, det skal komme en tid, da Gud setter sperre for Satans makt her på jord og lar en merkelig misjonstid komme på jorden. På forhånd har han hentet sine til seg, de døde i Herren og de levende Guds barn er rykket opp og er hjemme hos Herren.
Under disse veldige begivenheter er noen blitt omvendt og forkynner så evangeliet. Mon ikke dette er stedet, hvor vi skal finne Israels plass i misjonens historie? Jeg tror det, og den oppfatning er gammel i kirkens historie.»
Så langt Wisløff. Og hvis Wisløff har rett, så stemmer ikke det, mange teologer i dag hevder, da de sier, at dette syn på Tusenårsriket dukket opp i England på slutten av 1800, og som nå en del frikirkemenigheter har tatt til seg som sitt syn.
Dette syn ble først hevdet av Origines, som levde tidlig på 300 tallet. Om han er det å bemerke, at han var Gnostiker og en av datidens største Jødehatere. Det er da også viktig og legge merke til, at i den første tid etter dette syn så dagens lys var mange av de, som fornektet et bokstavelig Tusenårsrike Jødehatere.
Th. Gilbrandt:
Han taler i et innlegg i "Korsets seier", der han tar for seg de siste ting: La bare rasjonalistisk teologi forsøke å bortforklare det - det vil skje likevel, bokstavelig og virkelig. La verden spotte og la lunkne navnekristne skyve det unna - det vil skje likevel.
L. Hope :
«Det skal komme en tid på denne jord før denne tidsalder er slutt en hviletid etter mange og lange krigsår. Da skal løven og lammet spise gras på samme vollen. Da skal alle krigsklær brennes, kanoner og sverd bli omstøpt til plogjern, og freden skal hvile over jorden, som vannet skjuler havbunnen.» ("I disse siste dager")
Var det bare ønskedrømmer og feberfantasier, som fikk disse til å skrive slik? Har de ingen rot i virkelighetens verden? Jeg tror, de leste Guds ord og fikk se det, mange ikke ser. Når kommer dette riket til å oppstå?
Før det tusenårige riket opprinner, vil mange folkslag gå til krig mot Jerusalem og prøve og innta det. Sak 14:1flg: "For jeg vil samle alle hedningefolkene til krig mot Jerusalem. Byen skal bli intatt husene plyndret og kvinnene skjendet, Halvdelen av byen skal måtte gå i lansdflyktighet men resten av folket skal ikke bli utryddet av byen. For Herren skal gå ut og stride mot disse hedningefolk som han før har stridd på kampens dag. På den dag skal hans føtter stå på Oljeberget! som ligger mitt i mot Jerusalem i øst. Og Oljeberget skal revne tvert over mot øst, så det blir en stor dal. Den ene halvdelen av fjellet viker mot nord og den andre halvdelen mot sør."
"På den dag skal lyset bli borte de herlige himmellys skal bli formørket. Det skal komme en dag. Herren kjenner den. Det skal være verken dag eller natt, men mot kveldstid, da skal det bli lys." (Stikk imot naturen).
Bibelen taler bokstavelig og tydelig om dette riket, som skal komme. Men hvordan skal dette riket se ut? Sier Bibelen noe om det? Ja i høyeste grad gjør den det. Og det viktigste, som kommer til å skje, er at Israelsfolket har fulltallig kommet tilbake til sitt land.
Gjenreisningen
Når disiplene til Jesus like før hans himmelfart stiller dette spørsmål: "Herre, gjenreiser du på den tid riket for Israel"? Så gjør de det, fordi de også hadde lest om profetiene i GT. Når de da bruker ordet «gjenreise», så betyr jo det, at dette riket for Israel hadde ligget nede i mange hundre år.
Jesus avviser ikke dett spørsmål: men han sier til dem: "Det tilkommer ikke dere å vite tider eller timer som min Far har fastsatt av sin egen makt."
Jesaias 58:12: «Og sønner av deg skal bygge opp igjen ruinene fra gammel tid grunnvoller som har ligget der fra slekt til slekt, skal du gjenreise og de sakl kalle deg murbrudds tilmurer, den som setter veier i stand så folk kan bo i landet.»
Jesaias 61:4: «..skal bygge opp igjen det som ble ødelagt i eldgammel tid, gjenreise det som har ligget øde fra de første slekter, de skal fornye ødelagte byer, det som har ligget øde fra slekt til slekt.»
Amos 9:11: «På den dag vil jeg reise opp igjen «Davids falne hytte» og jeg vil mure igjen dens revner og reise opp det som er nedbrutt av den og jeg vil bygge den opp igjen som i fordums dager.»
Ap. Gj: «Deretter vil jeg vende tilbake og oppbygge «Davids falne hytte» og det nedbrutte av den vil jeg igje oppbygge og jeg vil igjen opppreise den.»
Et merkelig ord i fra Hoseas taler om Israels oppvekkelse:
Hos 5:15:
«Jeg vil gå min vei, jeg vil vende tilbake til mitt sted, inntil de erkjenner seg skyldige og søker mitt åsyn; i sin trengsel skal de lete etter meg».
Hvem er det, som skal gå sin vei, og som noen da skal søke? Mange mener, at det her er Hoseas som profet, som forlater sitt folk, og de vil ikke finne ham igjen, før de erkjenner sin skyld. Jeg tror, at dette ordet taler om noe helt annet enn det. For neste kapittel begynner slik: «Kom la oss vende om til Herren. For det er han som har sønderrevet, men vil også lege oss; han slo, men han vil forbinde oss. Han vil gjøre oss levende etter to dager; på den tredje dagen vil han oppreise oss og vi skal leve for hans åsyn».
Hvem er det, som kan gjøre levende igjen etter to dager? Kunne Hoseas gjøre det? Nei, her er det tale om en, som er mye mektigere enn Hoseas. Det er Messias selv; Han som Gud har kronet til konge. Han er det, som er mektig til gjøre de levende igjen.
Hvis vi da bruker ordet om at tusen år er som en dag og en dag er som tusen år, hva ser vi da? Jo Israels omvendelse til sin Herre er meget meget nær. Og det er mange slike ord i Bibelen som mer enn antyder, at det kommer til å skje.
Jesaias 2:
«Og jeg vil igjen ta meg av deg. Jeg vil igjen ta meg av deg, jeg vil smelte ut ditt slagg som med lutsalt og skille ut alt ditt bly.»
Løftet her gjelder også her Israels samling i løfteslandet og kommer til å skje i den krig, Antikrist skal føre mot Israel. En dag vil hele Israels folket komme med denne bekjennelse og erkjennelse av Jesus:
«Sannelig det var våre sykdommer har han tatt på seg og våre piner har han båret; men vi aktet han for intet. Slått av Gud og gjort elendig. Men han er såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger, straffen lå på han for at vi skal fred og ved hans sår har vi fått legedom.»
Tenk dere det: En dag skal Jesus komme igjen til Oljeberget. Da skal Han vise dem sine naglemerkede hender og spydstikket, slik Han gjorde det med disiplene en dag. Da går det opp for dem, at Han, de overlot til døden en dag, Det er jo Han, som er vår (Israels) Frelser og Konge.
Hvordan ser dette riket ut? Taler Bibelen direkte om dette riket? Ja, og nå vil jeg la Bibelens ord tale for seg selv: I naturen skjer det store omveltninger
Jes 12:
«Da skal ulven bo sammen med lammet og leoparden og leoparden ligge hos kjeet. Kalven og den unge løve og gjøfeet skal holde seg sammen og en liten gutt skal drive dem. Ku og bjørn skal beite sammen, deres unger skal ligge hos hverandre og løven skal ete halm som oksen. Diebarnet skal leke ved huggormens hule og over basiliskens hull skal det avvente barn rekke ut sin hånd. Ingen skal gjøre noe ondt og ingen skal ødelegge noe på hele mitt hellige berg. For jorden er full av Herrens kunnskap, liksom vannet dekker havets bunn.»
På den tid skal hedningefolkene søke til Isais rotskudd, som står der som et banner for folkeslagene og Hans bolig skal være herlighet.
Jes 14:3:
«På den tid skal Herren gi deg ro for ditt strev og din angst og for den hårde trelldom som ble lagt på deg.»
Jes 65:20:
«Det skal ikke lenger finnes noe spedbarn som lever få dager eller en gammel mann som ikke fyller sine dagers mål. Nei en ung mann skal den være som dør hundre år gammel og hundre år gammel skal den synder bli som forbannes. Som treets dager skal mitt folks dager skal mitt folks dager være.»
Her er mange flere ord, som kunne vært tatt med, men det får være denne gang. Men her ser vi, at dette umulig kan være himmelen, det her er talt om, og heller ikke den tiden, vi nå lever i. Det tale jo her om spebarn og om syndere, som skal bli hundre år gamle. Her tales det fortsatt om død og et menneskelivs levealder. Derfor har dette, som Jesias boka her taler om, nødt for å være en tid, som ligger foran, og hvorfor kan vi ikke da kalle den tid for Fredsriket eller Tusenårsriket?
På den dag skal levende vann (Evangeliet) strømme ut fra Jerusalem, den ene halvdel til havet i vest og den andre til havet i øst. Både sommer og vinter skal det være slik. Da skal Herren bli konge over hele jorden. På den dag skal Herren være en og Hans navn ett.
Hvem skal få være med inn i dette riket?
«Alle de som blir tilbake av alle de hedningefolkene som angrep Jerusalem skal år etter år dra opp for å tilbe Kongen Herren Hærskarenes Gud og delta i løvhyttefesten. Men om noen av jordens ætter ikke drar opp for å tilbe Kongen Herren Hærskarenes Gud så skal det ikke komme regn hos dem. Om Egypterene ikke drar opp og ikke møter frem, da skal det ikke komme regn hos dem heller, den samme plage skal ramme dem som Herren lar ramme de hedningefolk som ikke drar opp for å delta i løvhyttefesten.»
Matt 25: 32-46:
I denne dom forteller Jesus oss, hvem som blir med inn i dette fredsriket: Når Han skiller geitene i fra sauene er ikke dette den endelige dom ved den store hvite trone. Her samles de i to store flokker enten sauer eller geiter. Men ved den hvite trone skal de åndelige døde stå alene fremfor tronen. Joh Åp 20:12.
Grunnnlaget for adgang til dette rike er i siste innstans, hvilke holdninger til Israels folket hedningene la for dagen i tiden før denne dom. Det er det denne dom handler om. Et lite glass vann gitt til en en av Jesu minste (Israel) gir adgang til riket. Sml Joel 3:7.
Men adgang til himmelen er grunnet på Jesu verk alene.
Skal det være synd i dette riket? Det står, at djevelen skal fengsles for tusen år, og av den grunn kan han ikke forføre folkeslagene slik, som han nå gjør Men synden er ikke borte.
Jesaias:
«En ung mann skal den være, som dør hundrer år gammel, og hundre år gammel skal den synder bli, som forbannes.»
Men det er en stor forskjell. Den velorganiserte ondskap skal aldri greie å rette et avgjørende slag i mot de troende i dette riket, fordi deres hærfører er fengslet. De troende vil ikke være kvitt den gamle Adam, men alle ytre fristelser, slik som vi i dag møter dem gjennom ytre påvirkninger, får ikke den gjennomslagskraft som i dag.
Hvorfor er det så viktig å hevde, at dette riket er et fremtidig rike?
1. Guds trofasthet må bli åpenbart gjennom et synlig rike her på jord. Mange av Gus løfter til Israelsfolket er knyttet nettopp til dette riket. Hvis Gud skulle gå bort i fra de løfter, Han ga til Israelsfolket, ja da kan vi begynne å spørre om, Gud virkelig holder det, Han har lovet. Det blir for meg veldig problematisk. Da river vi vekk hele tilliten til Gud som en trofast og sanndru Gud.
2. Gud hadde lovet Israelsfolket, at det skulle komme en konge, som skulle sitte på Davids trone, og at Israel gjennom denne kong skulle bli til velsignelse for alle folkeslag på denne jord.
3. Dette tusenårige rike er også nødvendig for å gjøre ende på Guds fiender. Det er nødvendig for å fjerne alle fiendtlige angrep på staten Israel og hans salvede Messias.
4. Det tusenårige rike er også nødvendig for å presentere Jesus kristus som kongenes Konge for hele verden og alle verdens nasjoner. Jesus er konge i dag, men hans regjeringstid som verdens eneste konge er ennå ikke kommet. Jesus kommer til i dette frerdsriket å sitt på sin trone i Jerusalem. Han skal rekke ut sin herskerstav over alle jordens nasjoner av de gjenlevende etter den store trengsel og dommen over folkeslagene.
Sitat Oddvar Erna Tegnander:
Hva skjer, når Jødefolket er samlet i Israel?
Sak 13:1flg.
«På den dag skal det være en åpnet kilde for Davids hus og for Jerusalems innbyggere mot synd og urenhet. Og det skal skje på den dag sier Herrens hærskarenes Gud at jeg vil utrydde avgudenes navn av landet og de skal ikke mere kommes i hu. Også profetene og den urene ånd vil jeg få bort fra landet. På den dag skal alle profetene skamme seg over sine syner når de vil profetere og de skal ikke kle seg i en lodden kappe for å lyve. Men han skal si: Jeg er ikke noen profet. Jeg er en jordyrker for det var en som kjøpte meg til trell i min ungdom.»
Jesaias ser dette for seg på denne måten:
Og her er en beskrivelse på den fred, som skal råde over jord:
«..og han skal dømme mellem hedningefolkene og skifte rett for mange folkeslag. Og de skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd om til vigårdskniver; et folk skal ikke lenger løfte sverd i mot et annet og de skal ikke lære å føre krig.»
Jødene som det store misjonsfolk Profeten Mika: 4:2:
«Og mange hedningefolk skal gå avsted og si: Kom la oss gå opp til Herrens berg og til Jakobs Gud så han kan lære oss sine veier og vi ferdes på hans stier. For fra Sion skal lov utgå og Herrens ord fra Jerusalem.»
Det, som kommer til å særmerke denne tid, er, at nå reiser vi ut til andre land som misjonærer. Men i dette Fredsriket kommer folkeslagene til å vandre opp i hopetall til Jesrusalem.
På slutten av denne tidsalder vil Satan igjen slippes løs over folkeslagene: Han kastet så i ildssjøen, så kommer den endelige dom foran den hvite trone og til slutt Jerusalem, som stiger ned og er pyntet som en brud for sin brudgom. Joh Åp 21:2.
