Fra Facebook 12. maj 2014.
Av Terje Treidene.
Til overskrift har jeg valgt å bruke fredsriket for Israel. Grunnen til dette er, at mange tror, at Bibelen taler lite om tusenårsriket. Ser vi nøyere etter, så tales det mange steder i Bibelen om dette riket. Det er bare brukt andre ord og utrykk for samme sak.
Blandt annet taler Esaias 11 v 6 -16 om dette riket. Men om dette emne har det alltid hersket stor uenighet blandt oss Kristne. Mange spør seg, når dette rike skal opprettes. Lever vi i det nå, eller er det et rike, som skal komme?
Også blandt Lutherske Kristne er det stor uenighet om dette. Men det har ikke alltid vært slik. Den første tid etter Jesu himmelfart ser det ut for at de alle så på tusenårsriket som noe fremtidig. Det var liten diskusjon om dette, før Origines - en Gnostiker i fra ca år 300 - hevdet, at dette, som handlet om de siste tider, ikke skulle forstås bokstavelig.
Dett preget også den store tenker Augustin. Han stod fram og sa, at tusenårsriket ikke skulle forstås bokstavelig, men tolkes symbolsk. Men ikke alle Lutherske Kristne er enige med Augustin her.
C.F. Wisløff skriver blandt annet i sin bok "Utvelgelsen i Kristus" følgende: "Jeg regnet en tid med at Augustins oppfatning var den riktige. Men så tok jeg Augustins bok " Om Guds stad for meg" og leste i 20. bok hans tolkning av Joh. Åp.kap.20. Og så leste jeg Joh. Åp. 20 på nytt. Da kunne jeg ikke lenger tro på Augustins tolkning.
Det er klart, at ordene "ble levende" ifølge grunnteksten vil fortelle om en engangshending, noe som hendte - skal hende - på en bestemt tid. Det går ikke an å la levendegjørelsen være noe, som skjer i løpet av Kirkens historie. Det står jo, at de skulle herske sammen med Jesus i tusen år. Det ville jo bli en altfor lang tid for et menneskeliv. Ordet taler derfor om et tusenårsrike, som skal komme" sitat slutt.
Wisløff er ikke alene om denne opplevelse. Mange Kristne har i likhet med Wisløff kommet til denne erkjennelse. De greier ikke lenger å følge den symbolske tolkning av tusenårsriket, fordi de har funnet, at Guds ord sier noe annet. Det syn, de har, har jo senere blitt Den Lutherske kirke sitt offiesielle syn på endetiden.
Dette syn har da heller ingen plass for det Fredsrike, som Israel så lenge har gått å ventet på. Men allikevel forfektes det av mange Bibeltro Kristne i dag. De fleste av disse vil nok benekte, at de er preget av Erstatningsteolgiens syn på endetiden, men ingen kan benekte, at det er denne teolgi, som har frarøvet Jøden alle Guds løfter til dette folk.
Helt fra oldkirkens dager har det vært tre hovedsyn på Tusenårsriket.
De kalles for:
1. Amillennialisme (Jesu gj.komst uten et tusenårsrike)
2. Ettermillinnialisme (Jesu gj.komst.etter tusenårsriket. Tusenårsriket er nå. Der er Jesu gejnkomst forbundet med dommen.
3. Førmillennialisme (Jesu gj.komst før Tusenårsriket).
Det første syn Amillennialsisme:
De mener, at de Kristne skal forkynne Evangeliet med en så stor gjennomslagskraft, at alle land vil bli Kristnet. Da vil Tusenårsriket tre i funksjon. Dette er et et syn, som mange menigheter (Himmelen nå) gir sin tilslutning til. De tror på store vekkelser inn mot endetidens Tusenårsrike. Da når alle nasjoner er gjennomsyret av den Kristne tanke, vil dette riket tre i funnksjon.
Men Guds ord sier noe annet. I Matt 24,12 står det: Og kjærligheten skal bli kald hos de fleste -, og "Men når menneskesønnen kommer, mon Han da vil finne troen på jorden?"
Paulus gjentar dette i 2Tess 2,3. Der sier han,. at det skal være et "tort frafall" innen Kristenheten. Så dette syn på Tusenårsriket må være en ønskedrøm, noen har fått for seg, men den har ingen hjemmel i Guds ord. Der står det, at Tusenårsriket begynner etter oppstandelsen av de døde og de hellige martyrer. Denne oppstandelse finner bare sted ved Jesu annet komme (1Tess 4.13-18).
Derfor kan ikke dette synet på Tusenårsriket være rett. Dette syn kan heller ikke være rettt, fordi de utelukker den store trengsel, Antikrist sine forførelser og til slutt dommen over Antikrist. Det skal komme en stor vekkelse over jord, men den kommer ikke før i Tusenårsrike, mer om det senere.
Det andre syn (Ettermillinnalismen) fornekter et bokstavelig Tusenårsrike. Tusenårsriket er nå sier de. Evangeliet er den surdeig, som hindrer, at verden skal gå i forråtnelse.
Ja, Luther sa, at Djevelen var Guds "lenkehund " Han kan ikke gå lenger enn det, Gud tillater Ham å gå, for et Guds ord kan Ham binde. Ja, det er ingen tvil om, Guds ord kan løse og binde, men de siste tiders hendelser også i vårt land (Utøya masssakren) tyder på, at Djevelen har stor makt i dag, dersom du stiller deg inn under hans innflytelse.
Hvis han er bundet i dag, hvordan kommer det da til å bli den dag, han skal løses igjen? Det vil i tilfelle bety, at det kommer en tid over jorderiket, der ikke Evangeliet har makt til å frelse et menneske.
Er dette sant, så vil jo det bety, at for en kortere periode har Djevelen seiret over Evangeliet. At Djevelen er Guds lenkehund betyr, at de Kristne har kommet inn i en tilstand, der Djevelen ikke lenger kan skade den, som har Gud som sin faste borg. Men dette gjelder sannelig ikke ovenfor den uomvendte verden.
Men også dette syn på Tusenårsriket er etter min mening feil. Hvorfor? Jo, for i dette synet finnes det ingen plass for Israels omvendelse som folk. Da vil heller ikke ordet i fra Salme 34 gå i oppfyllelse over dem: " De så opp til ham og strålte av glede og deres ansikt rødmet aldri av skam".
Det er helt klart et ord, som også peker fremover mot Israels forløsning.
Det tredje syn på tusenårsriket (Førmilliannismen) er i korthet dette:
Gud skapte himmel og jord på seks dager. På den syvende dag hvilte han fra sitt verk. De seks dager hører mennesket til, men den syvende dag er Guds dag. Den blir i Guds ord kalt for "sabbatshelg."
Hvis vi da tenker oss, at hver dag er som tusen år i Guds øyne, får vi et innteressant regnestykke i Guds ord. I fra Adams skapelse til Abraham kall har det gått ca to tusen år (2 dager) I fra Abrahams utvelgelse til Jesu fødsel har det gått to tusen år (2 dager). I fra Jesu fødsel til vår tid er det nå gått ca to tusen år. (Også 2 dager).
De to tusen år, som da nå er gått i fra Jesu fødsel til denne tid, er i Guds ord beskrevet som hedningenes tider. Paulus taler om dette i Romerbrevet 11: " For jeg vil ikke brødre at dere skal være uvitende om denne hemmelighetbfor at dere ikke skal anse dere selv for kloke: Forherdelse er for en del kommet over Israel, inntil hedningens fylde er kommet inn."
Gud har altså bestemt i sitt fortrolige råd hvor mange sjeler, som skal bli frelst ved det arbeid, som vi hedningekristne er opptatt med i dag. Når dette antall er kommet inn, vil Gud atter vende seg til sitt folk.
Jeg tror på grunn av dette, at der ikke kan være lenge til, Jesus kommer igjen for å opprette sitt Fredsrike her på jord. Gjennom en altomfattende krig mot Jødene vil Jesus stige ned på Oljeberget og hjelpe sine til seier.
Antikrist vil bli tatt av dage, og Satan blir bundet for tusen år. Da opprettes Tusenårsriket, og dette Fredsriket blir den store misjonstid her på jord. Det er i denne tid, Israel vil bli til en velsignelse på jord. Og selv skal de få se Jesus som sin redningsmann og frelser.
Ludvig Hope har om dette Fredsriket sagt følgende: "Det skal komme en tid her på denne jord før denne tidsalder tar slutt. Det vil bli en hviletid etter mange og lange stridsår. Som fredsriket til Salamo kom etter alle krigene David førte, slik skall det også etter en lang og tung stridstid komme en velsigna hviletid. Da skal løven og lammet spise grass på samme vollen. Da skal alle krigsklær brennes, kanoner og sverd skal bli støpt om til plogjern. Slik som havet gjemmer havbunnen, vil freden hvile over jorda. Dette er den fredens hviledag vår trøtte og skremte ætt ser frem mot med større lengsel enn noen tid før. Og vi må vel ha grunn til å tro at den tid ikke er langt borte".
Jeg tror, at Bibelen taler mye mer om dette riket, enn det mange er klar over. Dette riket er selve beviset for Guds troverdighet og at det, han har lovet Israelsfolket, det vil han holde. Fjerner du Tusenårsriket i fra Guds ord, så kan du like godt ta bort alle Guds løfter til alle tider.
Jeg har nå lyst til å sitere noen teologer, som jeg har tillit til, for å se, hva de sier om dette..
Aksel Valen Senstad:
Løftet om Guds velsignelse knyttes til landet 1 Mosebok 13:15: "For hele det land du ser vil jeg gi deg og din ætt til evig tid."
Dette løfte om landet blir videreført til Isak: "Bli boende her i landet, jeg vil være med deg og velsigne deg for deg og din ætt vil jeg gi alle disse land, jeg vil holde den ed jeg har svoret Abraham, din far."
Så gjentas det til Jakob: "Da drømte han og så en stige som var stilt opp på jorden og hvis topp nådde til himmelen og se Guds engler steg opp og steg ned på den. Og se Herren stod øverst på den og sa: Jeg er Herren din far Abrahams Gud og Isaks Gud, det land som I nå ligger i, det vil jeg gi deg og din ætt. Og din ætt skal bli som støvet på jorden og du skal utbre deg mot vest og mot øst og mot nord og mot syd og i deg og din ætt skal alle jordens slekter velsignes. Og se jeg er med deg og vil bevare deg hvor du så går og jeg vil føre deg tilbake til dette land. Jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har lovt deg."
Gjennom hele profetien i GT går landløftet som en rød tråd og åpenbarer for oss, at utvelgelsen og landløftet er egentlig to sider av samme sak. Det har aldri eksistert noen utvelgelse av Israel uten landløfte, og heller ikke noe nådeløfte fra Gud, uten at dette landløftet hørte med.
Jesaias sier det så sterkt, at Gud har tatt landet til ekte. Det er Herrens eget land. Israels folk og land hører sammen i Guds frelsesplan fra begynnelsen og inntil enden. Ja, det finnes ikke noe Israel uten landløfte for Israel, som Guds folk ble skapt med dette løfte. Tar vi bort dette landløftet, er Israel bare en uvirkelig skygge, og Guds levende ord gjøres til intet.
Isaels land er derfor i NT den selvsagte forutsetning for alt som skjer. Løftene er knyttet til landet og oppfyllelsen likeså. Og her er det avgjørende, at vi er oppmerksomme. For alle løftene som er knyttet til Israels land er ennnå ikke oppfylt. For liksom Jesu lidelse, død og oppstandelse, himmelfart og utgydelsen av Den Hellige Ånd etter løftene skjedde i landet Israel, er også løftene om hans gjenkomst i herlighet knyttet til landet både utykkelig og underforstått. Så langt A.V.Senstad.
Aksel Valen Sendstad var klar på landløftene, og jeg har av den grunn tatt det med her. Men han våget vel aldri å ta skrittet helt ut i erkjennelse av et fremtidig Tusenårsrike. Han så de velsignelser, som kom til å komme over Israels folk før enden, men som teolog skiller han seg klart i fra Erstatningsteologien.
Når disiplene like før Hans himmelfart stiller Jeus dette spørsmål: "Herre, gjenreiser du på den tid riket for Israel?" Så gjør de det, fordi de også hadde lest om profetiene i GT. Når de da bruker ordet «gjenreise», så betyr jo det, at dette riket for Israel hadde ligget nede i mange hundre år. Jesus avviser ikke dett spørgsmål, men Han sier til dem: "Det tilkommer ikke dere å vite tider eller timer som min Far har fastsatt av sin egen makt."
