Israel og paradokset ved bortrykkelsen.

Fra Israeltoday.no/
2. juli 2011.
(Som pdf-fil her)

Vi finner i dag en popularisert og tilpasset teologi som har satt Herrens gjenkomst inn i et system som passer vår egen komfort. Mange evangeliske er blitt besnæret av den samme tanken.

Herrens komme er blitt degradert til kun å være en beregning i en apokalyptisk ligning, istedenfor en dyp lengsel etter å vende om til Ham. Det er imidlertid en fare at det blir spektakulære scenarier som setter den teologiske standard og ikke den alminnelige kirke. I denne forbindelse er det riktig å påpeke de to sidene av den teologiske diskusjonen: Menighetens forhold til Israel og vårt forhold til Herrens komme.

Enkelte kristne forkynnere har utarbeidet et sinnrikt system for ulike pakter, ofte kalt husholdninger (etter ordet dispensations), som Gud ordner mellom jøder, jødekristne og hedninger. Dette skaper en systematisk og rigid teologi som til tider kan være vanskelig å forholde seg til. Jfr. Daniel 9,24 og den syttiende åruke.

For å få Guds Ord til å «gå opp» blir det profetiske ord satt opp som en matematisk ligning slik at resultatet skal bli som det forut er bestemt. Jødefolket har egne pakter og lovnader, jødekristne har egne løfter og til slutt har de hedningekristne helt egne ord som de skal forholde seg til. Det går til og med så langt at kristne forkynnere «beviser» at det finnes ulike evangelier, ett for jøder, et annet for hedninger, kalt Paulus´ evangelium, og et tredje for messianske jøder idag.

Denne tro på to utvalgte separate Guds folk, også kjent som det åndelige og det fysiske Israel, kan spores tilbake til John Nelson Darby og hans lære som er den mest utviklete lære om før-opprykkelsen. Darby utviklet sin teologi i 1830-årene, men det slo ikke skikkelig igjennom før på begynnelsen av 1900-tallet gjennom Scofield Reference Bible som inkluderte Darby i sine kommentarer. Disse ble de første som gjennom kirkehistorien forfektet pretribulasjonslæren (før-trængsels-bortrykkelsen).

I kjølvannet av denne matematiske læren ble det også utviklet en undervisning om fikentreet og den siste generasjon. Matteus 24:34 sier: «Sannelig denne slekt skal ikke forgå før alt dette skjer»; underforstått at når Israel gjenoppstår som land og fikentreet blomstrer, skal dette være den siste generasjon før Jesus komme.

Dette skaper et aldri så lite paradoks for oss som kristne og støttespillere for Israel. Om vi rykkes bort før trengselen, hvordan kan vi da vise vår uforbeholdne støtte til jødefolket i det som kan vise seg å være den vanskeligste tiden de noen sinne skal gå igjennom. Hvordan skal jødene oppfatte oss, vi som har planlagt en tidlig avgang før trengselen – i en tid da mengder av kristne står opp for Israel ved å besøke landet og reiser seg opp som religiøse og politiske meningsfeller for jødene?

Hvordan kan Gud i all hemmelighet hente hjem sin spesielt utvalgte kirke og la sitt virkelige paktsfolk stå igjen med vanskelighetene? Er ikke vi blitt podet inn på Israels tre? Burde ikke vi ta kampen ved siden av vår jødiske bror?

Vi som er podet inn på Israel, vil få oppleve Herrens gjenkomst til Israel etter løftene. Vi får på grunn av vår stilling til paktsfolket gjennom kraften fra dets rot, anledning til å oppleve denne apokalyptiske hendelsen sammen med jødefolket.

Og hva med den siste generasjon? Den generasjon eller rase Herren taler om her, vil ikke forgå før alt dette skjer. Dersom vi tar hensyn til den hebraiske språklige roten, betyr det greske ordet genea (hebraisk=tekte) «generasjon», men i betydningen etterkommere eller rase. Det betyr at den jødiske rase eller folkeslag, ikke vil forgå før alt som Gud har lovet er blitt oppfylt. Dette tilsvarer Guds løfte til Jeremia (31:34-36) om at etterkommerne av Israel, på tross av sine feil, aldri vil bli utslettet så lenge månen og stjernene fortsetter å eksistere.
-----------------------------------------------------------------
Gengivet med venlig tilladelse fra http://israeltoday.co.il/
-----------------------------------------------------------------------------------
Redaktionen stiller sig spørgende overfor afsnit med blå tekst.