Fra Ordetogisrael.no/28. april 2013.
Av Charles Hansen.
Etter at vannflommen hadde gått over jorden, ble det en ny verdensorden. Apostelen Peter sier, at "den daværende verden" gikk under, da den ble oversvømmet av vann. 2 Pet. 3:6.
For Gud var det da tid for noe nytt. Det skjedde gjennom Guds Sønn. "Ved ham har han også skapt verden" heter det i Hebr 1:2. På grunnteksten står det tidsaldrene. Den tidsalder som kom etter vannflommen, innebar ordningen med øvrighet. Det er Gud, den evige konge, som står bak denne ordningen: "Det er ikke øvrighet uten av Gud, men de som finnes, er innsatt av Gud. Den som setter seg opp imot øvrigheten, står Guds ordning imot". Rom 13:1-2.
Denne øvrighetsordning kom til for å holde ondskapen i sjakk og for å hindre, at den enkelte hevnet seg. Rom 13:3-4.
Noah og hans sønner fikk derfor høre av Gud: "Jeg vil kreve hver manns bror til regnskap for menneskets liv. Den som utøser menneskets blod, hans blod skal bli utøst av mennesker". 1 Mos 9:5-6.
I den forbindelse delegerte Gud noe av sin myndighet til dem: "Frykt og redsel for dere skal være over alle jordens dyr og alle himmelens fugler". 1 Mos 9:2.
Men menneskene misbrukte denne myndighet. 1 Mos 11:1-4. En av anførerne for dette opprøret imot Guds rike var Nimrod, som var den første store hersker på jorden. 1 Mos 10:8. Men Gud grep inn og skapte både språkforvirring og adspredelse ved Babel. 1 Mos 11:5-9. Dermed kom "uvitenhetens tider" over jorden.
Men Abraham ble kalt ut av denne forvirring og uvitenhet av Gud selv. Apg 7:2-3. Troens lydighet fikk prege denne patriarken. Hebr 11:8. Abraham ble derfor delegert myndighet av den evige konge. Dette merket andre, slik at de kalte ham en Guds høvding. 1 Mos 23:6.
Under patriarktiden ble det varslet av Jakob, at "fredsfyrsten kommer og folkene blir ham lydige". 1 Mos 49:10. Det var en profeti om, at Guds rike en dag skulle opprettes på jorden gjennom en Israelitt av Juda stamme. Åp 5:5.
For å forberede dette tar Gud ut Israel som sitt utvalgte folk, og forløser det fra fangenskapet i Egypt. Luk 1:68. På grunn av denne forløsning synger Israel denne lovsang: "Herren skal være konge i all evighet". 2 Mos. 15:18.
Like etterpå oppretter Gud sitt rike i Israel ved Sinai. Det kan Moses slå fast i 5 Mos 33:5: "Han ble konge i Jesurun, da folkets høvdinger samlet seg, Israels stammer alle sammen". Samtidig ble Israel et kongerike for Gud. 2 Mos 19:6.
Tegnet på, at Guds rike var til stede i Israel, var, at Guds herlighet var i deres midte. 2 Mos 40:34-35. Dette førte med seg, at folket leiret seg rundt tabernaklet etter en guddommelig orden. 4 Mos 2:1-34.
Guds kongedømme i Israel viste seg også ved at mellommenn. som Moses og Josva ble reist opp. Folket viste da ulydighet. I 4 Mos 21:5 heter det: "De talte mot Gud og mot Moses og sa: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt, så vi må dø her i ørkenen"?
Men folket viste også lydighet. Som da Josva sa til dem: "Jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren". Josv 24:15. Da svarte folket: "Også vi vil tjene Herren, for han er vår Gud". Josv 24:18.
Etter høvdingene Moses og Josva kom dommertiden i Israel, som varte i omkring 450 år. Apg 13:20. Sammenfattende kan det sies om dommertiden: "Når så Herren reiste opp dommere for dem, da var Herren med dommeren og frelste dem av deres fienders hånd så lenge dommeren levde. For Herren hadde medynk med dem når de sukket over disse som plaget og undertrykte dem". Dom 2:18.
En svært populær dommer ble Gideon. De kom til ham og sa: "Du skal herske over oss, både du og din sønn og din sønnesønn! For du har frelst oss av midianittenes hånd". Dom 8:22. Men Gideon var seg bevisst, at han bare hadde fått delegert myndighet. For ham var Herren Israels konge. Derfor svarte han: "Jeg vil ikke herske over dere, og min sønn skal ikke herske over dere. Herren skal herske over dere". Dom 8:23.
Men folket var seg ikke bevisst dette. Derfor avsluttes Dommernes bok slik: "I de dager var det ingen konge i Israel. Hver mann gjorde det som var rett i hans egne øyne". Dom 21:25; Apg 17:30.
