Fra Google.com/site/muslimskbedrag/
Det Arkeologiske Midtøsten
Den Islamske Ideologien har som fokus for tilbedelse en guddom ved navn "Allah." Muslimene krever, at "Allah" i før-Islamsk tid blir regnet for å være Guden til stamfedrene, profetene og apostlene i Bibelen.
Spørsmålet om Islams sammenheng med Bibelen blir derfor reist. Var "Allah" Bibelens Gud eller en satanisk Hedensk (ubibelsk) avgud i Arabia under den før-Islamske tiden?
Det Muslimske kravet om samenheng er avgjørende for deres forsøk på å konvertere Jøder og Kristne til Islam, for hvis "Allah" er en del av de sammenhengende guddommelig åpenbaringene i Bibelens skrifter, så er Islam en viderføring av den Bibelske religion.
Isåfall burde vi alle bli ustabile Muslimske fascister, antidemokratister, løgnere, hatere, mordere, undertrykkere, kvinnemisbrukere osv. Men på den annen side, hvis "Allah" var en før-Islamsk Hedensk (ubibelsk) avgud, blir selve kjerne-grunnlaget i kravet tilbakevist.
Religiøse krav faller ofte for harde vitenskapelige fakta som f.eks arkeologiske funn. Vi kan spekulere i det uendelige om fortiden, eller vi kan gå og grave opp arkeologiske bevis og se, hva sporene avslører. Dette er den eneste måten å finne ut sannheten om opprinnelsen til "Allah".
Som vi skal se, demonstrerer de harde fakta klare bevis for, at guden "Allah" var en satanisk Hedensk(ubibelsk) avguddom. Faktisk var Måneguden "Allah" gift med Solgudinnen og hadde tre døtre, symbolisert som stjerner.
Leserene bør vite, at Islam dermed tidligere har dyrket flere avguder, og at dette er noe totalt motsatt av Jødedomen eller Kristendommens Treenighet bl.a.
Arkeologer har avdekket templer til Måneavguden i hele Midtøsten. Fra fjellene i Tyrkia til bredden av Nilen var Måneavguden den mest utbredte Hedenske avgudsreligionen i den Gresk-Romerske antikke oldtiden.
I den første skrivedyktige sivilisasjonen har Sumererne (et oldtidsfolk i Mesopotamia) etterlatt oss tusenvis av leirtavler, der de beskrev sin religiøse tro. Som dokumentert av "Åke W. Sjoberg" og "Mark Glenn Hall", så dyrket de antikke Sumererne en Måneavgud, som ble kalt mange forskjellige navn.
De mest populære navna på Måneavguden var "Nanna", "Suen" og "Asimbabbar". Symbolet til Måneavguden var en halvmåne. Gitt mengden gjenstander, som er funnet fra denne Måneavguden, så er det klart, at dette var den dominerende Hedenske religionen i Sumeria.
Dyrkingen av Måneavgud-kulten var den mest populære Hedenske religion gjennom gamle Mesopotamia. Assyrerne, Babylonerne og Akkadians tok ordet "Suen" og forvandlet det til ordet "Sin", som deres favoritt navn på Måneavguden.
Som Professor "Daniel T. Potts" påpekte: "Sin" er opprinnelig og i hovedsak et Sumerisk navn, som har blitt lånt fra Antisemitter (Jødehatere)." I det Romersk antikke Syria og Canna var Måneavguden "Sin" vanligvis representert ved månen i sin halvmåne fase.
Til tider ble fullmånen plassert inni halvmånen for å understreke alle måne-fasene. Solgudinnen var kona til "Sin", og stjernene var deres døtre. For eksempel var Istar en datter av Måneavguden "Sin".
Avgudsoffer til Måneavguden er beskrevet i "Pas Shamra tekstene". I de "Ugaritiske tekstene" ble Måneavguden noen ganger kalt "Kusuh". I Persia samt i Egypt er Måneavguden avbildet på veggmalerier og på hodene av statuer. Han var dommer over mennesker og andre avguder.
Bibelens Gamle Testamente advarer flere steder sterkt mot Måneavguds-dyrkingen (se: Femte Mosebok 4:19; 17:03, Andre Kongebok 21:1 - 6; 23:05, Jeremia 8:2; 19:13, Profeten Sefanias 1:5, osv.)
Når folk i Israel gikk inn i avgudsdyrkelse, var det som oftest på grunn av dyrking til Måneavguden. Fakta er, at man overalt i den Gresk-Romerske antikke oldtiden kan finne halvmåne-symboler inngravert på figurer, monumenter, steinplater, keramikk, amuletter, leirtavler, sylindere, loddvekter, øredobber, halskjeder, veggmalerier, osv.
I Tell El-Obeid, som lå i søndre deler av Babylonia (Irak) ble det funnet en kobber-kalv med en inngravert halvmåne i pannen. En avgud med en oksekropp og med hode av en man har et halvmåne symbol av skjell i pannen.
I sørøst Irak finner man restene av den Sumerisk byen "Ur", hvor man har funnet et kongetavle-monument, "Stela av Ur-Nammu", som viser halvmånesymbolet øverst over ulike andre avguder, fordi Måneavguden ble regnet for å være lederen over alle de andre avgudene.
Selv brød ble bakt i en halvmåne-form som en handling av hengivenhet til Måneavguden. Byen "Ur i Kaldea" var så lojale i avgudsdyrkingen til Måneavguden, at de noe ganger ble nevnt som "Tavle Nannar" fra den tidsperioden.
En britisk arkeolog ved navn Leonard Woolley har gravd ut et Måneavguds tempel i byen "Ur" i tillegg til andre eksempel på Måneavguds-tilbedelse, som vi i dag finner på det Britiske Museet.
Likeledes ble byen "Harran" i Tyrkia kjent for sin hengivenhet til Måneavguden. I 1950 ble et stort tempel fra Måneavguden gravd ut ved Hazer i Palestina. To figurer av Måneavguden ble funnet. Begge figurene var statuer av en mann, sittende på en trone med en halvmåne risset inn på brystet hans. De medfølgende inskripsjonene gjør det klart, at disse var figurer av Måneavguden. Flere mindre statuer ble også funnet, som ble identifisert ved hjelp av sine inskripsjoner som "døtre" av Måneavguden.
Hva med Arabia? Som påpekt av professor Carleton S. Coon, så er Muslimer åpenbart uvillig til å vedkjenne seg tidligere Hedenske tradisjoner og liker å fordreie og skjule sin I slamske forhistorie, så den blir totalt selvmotsigende.
I løpet av det nittende århundre dro Amaud, Halevy og Glaser til Sør-Arabia og gravde opp tusenvis av Sabean, Minaean, og Qatabanian inskripsjoner, som senere ble oversatt. I 1940 gjorde arkeologene G. Caton Thompson og Carleton S. Coon noen fantastiske funn i Arabia.
I løpet av 1950-tallet gravde Wendell Phillips, WF Albright, Richard Bower og andre ut steder i Qataban, Timna, og Marib (den gamle hovedstaden i Saba). Tusenvis av inskripsjoner fra vegger og steiner i Nord-Arabia har også blitt samlet inn.
Relieffer og bønne-offerboller, som brukes i tilbedelse av "døtrene til "Allah", har også blitt oppdaget. De tre døtrene, al-Lat, al-Uzza og Manat er noen ganger avbildet sammen med Måneavguden "Allah", representert ved en halvmåne over dem.
De arkeologiske bevis viser at den dominerende kulten i Arabia besto i dyrking av Måneavguden. I Gammeltestamentlig tid bygget Nabonidus (555-539 f.Kr.), den siste kongen av Babylon, Tayma i Arabia som et senter for Måneavguds tilbedelse.
Segall uttalte, "Sør-Arabias hovedreligion har alltid vært dominert av Måneavguden i ulike varianter." Mange forskere har også lagt merke til, at Måneavgudens navn "Sin" er en del av et slik Arabisk ord som "Sinai," fra Sinai ørkenen osv.
Når populariteten til Måneavguden avtok andre steder, forble Araberne tro mot sin overbevisning om, at Måneavguden var den største av alle guder. Mens de tilba 360 avguder ved Kabaen i Mekka, ble Måneavguden regnet for å være den øverste og største avgudsdommen.
Mekka ble faktisk bygget som en helligdom for Måneavguden. Dette er, hva som skapte det aller helligste stedet i Arabisk Hedenskap.
I 1944 avslørte G. Caton Thompson i sin bok "Gravene og Månetempelet i Hureidha", at hun hadde avdekket et tempel av Måneavguden i det sørlige Arabia. Inne i tempelet ble det funnet halvmåne-symboler og ikke mindre enn tjueen innskrifter med navnet "Sin".
Et avgud, som godt kunne være selve Måneavguden, ble også oppdaget. Dette ble senere bekreftet av andre kjente arkeologer. Bevisene viser, at tempel-Måneavguden var aktiv selv i den Kristne æra.
Bevis samlet inn både fra Nord-og Sør-Arabia viser, at Måneavgudens tilbedelse også var tydelig aktiv og en domminerende kult så sent som i Muhammeds dager. Ifølge flere inskripsjoner ble Måneavguden oppført med navnet "Sin", mens tittelen til Måneavguden var "al-ilah", dvs, "den guddomelige", som betyr, at han var den øverste avguden av alle avgudene.
Som Coon påpekte: "Guden "il" eller "ilah" var opprinnelig en månefase-avgud." Måneavguden ble kalt "al-ilah", dvs. guden, som ble forkortet til "Allah" i før-Islamsk tid. De Hedenske Araberne ga selv sine barn navn, som inneholdt "Allah". For eksempel hadde både Muhammeds far og onkel "Allah" som en del av deres navn.
Det faktum, at de ble gitt slike navn av sine Hedenske foreldre, beviser, at "Allah" var tittelen på Måneavguden selv i Muhammeds dager.
Professor "Coon" fortsetter med å si: "På samme måte, under Mohammeds formynderskap ble det relativt anonyme navnet "ilah", til "Al-ilah" (guden), eller "Allah", det høyeste vesen. Dette faktum gir svar på spørsmålene om: "Hvorfor er "Allah" aldri definert i Koranen?" Hvorfor antok Muhammed, at de Hedenske Araberne allerede visste, hvem "Allah" var?"
Muhammad ble oppfostrert i religionen til Måneavguden "Allah". Men han gikk ett skritt videre enn hans andre Hedenske Arabere. Mens de trodde, at "Allah", dvs. Måneavguden, var den største av alle guder og den øverste guddom i et hierarki (rangordning) av guder, bestemte Muhammed, at Måneavguden "Allah" ikke bare skulle være den største avguden, men også den eneste avguden.
Som en følge av dette sa Muhammad: "Se, dere tror allerede at Måneavguden "Allah" er den største av alle guder. Alt jeg vil, at dere skal gjøre, er å akseptere synet på, at han er den eneste guden. Jeg tar ikke bort den "Allah", dere allerede tilber. Jeg tar bare bort hans kone og hans døtre og alle de andre gudene."
Dette er også sett fra det faktum, at det første punktet i den Muslimske trosbekjennelsen ikke er: "Allah er stor ", men "Allah er størst", dvs han er størst blant avgudene. Hvorfor ville Muhammed si, at "Allah" er den "største" unntatt i en Polyteistiske sammenheng, hvor det finnes flere avguder.
Det Arabiske ordet brukes for å vise motsetningen (kontrasten) mellom den "største" og de "lavere" avgudene, som dermed beviselig fantes. At dette er sant, er sett fra det faktum, at de Hedenske Araberne aldri anklaget Muhammed for å forkynne (preke) en annen "Allah" enn den, de allerede tilba. Dette er også den samme Måneavguden "Allah" ifølge arkeologiske bevis.
Muhammad prøvde å lure, overtale både Hedningene og Bibelens folk (Jøder og Kristne) om dette. Til Hedninger, sa han, at han fortsatt trodde på Måneavguden "Allah". Til Jødene og de Kristne sa han, at "Allah" også var deres GUD. Men både Jøder og Kristne visste bedre, og det er derfor, de forkastet Muhammads Måneavgud "Allah" som en falsk gud.
Al-Kindi, som var en av de tidlige Kristne forsvarere av Bibelen mot Islam, påpekte, at Islam og dens avgud "Allah" ikke kom fra Bibelen men fra Hedenskapen som fantes blant folket i Sabeans. De ville ikke tilbe Bibelens GUD, men Måneavguden og hans døtre al-Uzza, al-Lat og Manat.
Dr. Newman konkluderer i sin studie av den tidligste Kristne-Muslimske debatten ved å si: "Islam viste seg å være en separat og antagonistisk (motsatt virkende) religion, som hadde sprunget opp fra avgudsdyrkelse."
Islamske lærde Caesar Farah konkluderte: "Det er derfor ingen grunn til å akseptere ideen om, at "Allah" ble videreført til Muslimer fra Kristne og Jøder."
Araberne tilbad Måneavguden som sin øverste guddom. Men dette var ikke det samme som Bibelsk Monoteisme (læren om en eneste GUD). Mens Måneavguden "Allah" var større enn alle andre guder og gudinner, var dette fortsatt et Polyteistisk (flergudelig) hierarki (rangordnet system) av guder.
Nå, som vi faktiske kjenner til avgudsbildene til Måneavguden, er det heller ikke lenger mulig å unngå det faktum, at "Allah" var en satanistisk Hedensk gud i før-Islamsk tid. Det er da heller ikke spor rart (mærkeligt), at symbolet for Islam er en halvmåne, som sitter på toppen av både Moskeer og Minareter eller i flaggene til Muslimske (Islamske) land og nasjoner, og Muslimer starter og avslutter fast-måneden Ramadan med halvmåne vist på himmelen.
KONKLUSJON
De satanistiske Hedenske Araberne tilbad også Måneavguden "Allah" ved å be mot Mekka flere ganger om dagen, de reise på pilegrimsreise til Mekka, beveget seg i sirkel rundt Måneavguds-tempelet, som kalles "Kaabaen", de kysset den svarte satanistiske steinen, drepte et dyr som avgudoffer til Måneavguden, kastet steiner på et symbol av djevelen , startet og avsluttet faste-måneden med halvmåne vist på himmelen og ga almisser til andre fattige muslimer, osv. Akkurat som Muslimer gjør i dag.
Den Muslimske påstand om, at "Allah" er Bibelens Gud, og at Islam oppsto fra Bibelens religion av profeter og apostler er tilbakevist av solide, overveldende arkeologiske bevis. Islam er ikke noe mer enn en gjenoppliving av den gamle satanistsike Måneavguds-kulten.
Islam har tatt symboler, ritualer, seremonier, og selve navnet på avguden sin fra den gamle satanistiske Hedenske Måneavguds relgionen. Derfor dyrker Islam og Muslimer en ren satanistisk avgud og må avvises av alle, som følger Bibelens Gamle og Nye Testamentet (Torahen og Evangeliet).
Hvordan steiner ble Hedenske avguds-symboler slik som den svarte stein i Mekka
Religionen i det gamle Israel var basert på åpenbaringer. I Det Gamle Testamente snakker man om, at Gud dukket opp på forskjellige steder og snakket til patriarkene (lsraels stamfedre (Abraham lsak, Jakob), der de bygde alter av naturstein, kalt "Bet-el" eller Gudshus.
Menneskets mangel på å forstå eller sanse GUD's åndelighet førte de ut i en Jordisk materialistisk fantasiverden. En fantasiverden, hvor noen forestilte seg steiner, hvor GUD eller guder kunne opphold seg i.
Vi fikk Bet-Aven eller de forfengelige, selvopptattes hus. Det krydde av "Bet-el" steinalter i Kaldea, Asia, Egypt, Afrika, Hellas, i avsidesliggende deler av Europa, blant Druider, Gallere, og Celto-Skytere, og i Nord og Sør-Amerika.
I det Hebraiske språket blir steiner, som har falt ned fra himmelen, betegnet med navn som Bethel (Hebr "GUD's hus"). Etter drømmer om en stige, som kunne rekke til himmelen, kalte Jacob sin steinpute en Betel-stein [Første Mosebok 28:10 - 22].
De satanistiske Hedningene imiterte Jakobs Betel-stein og innviet dem med olje og blod, noe de trodde gjorde dem til guder, og kalte dem Betyles (betylus, baetyl, betyles).
I den antikke odtiden ble en stein, enten naturlig eller kunstig formet, æret som av guddommelig opprinnelse eller som et symbol på guddommelighet. Det var en rekke av disse hellige steinene i Hellas. Den mest berømte var 'Omphalos at Delphi'. Likeledes var det de såkalte oracular eller livs-steiner. "Strabo, Plinius, Helancius (Hellanicus) eller Beth-al-Jupiter, Cybele, Venus, Mithra.
Blant de største avgudssteinene, som ble kalt "Betyles", var de svarte meteoritt-steinene, som hadde falt ned fra himmelen som store brann-baller og ble ansett av Sabeistene som himmelske guddommer.
Eksempler på slike meteoritter var Cabiri og Pelasgi, hvor de mest kjente tilbederene var svært vidtsøkende menn. (The Trail of the Serpent, by Inquire Within, Boswell Publishing Co., Limited, London (1936) side 2.)
Meteoritt-sekter er vanlig i de Gresk-Romerske sivilisasjonene. Ifølge religionshistorikeren Mircea Eliade, inneholdt Templet fra Artemis (Diana) i Efesus en sittende statue av mor-gudinnen, skåret ut av en meteoritt, som falt fra Jupiter [Apostlenes Gjerninger 19:26-35].
Palladiumet fra Troy og den kjegleformede svarte steinen eller (Baetyl) fra Elagabal i Emesa, Syria, antas å være av meteorlignende opprinnelse. Likeledes ble Phrygians gudinnemor ved navn Cybele tilbedt i Pessinus (senere Roma) , også utvilsomt laget av en meteoritt stein.
Ytterligere et eksempel er meteoritten fra Pessinunt i Frygia, som ble tilbedt som "nålen av Cybele", brakt til Roma under et kraftig opptog (prosesjon) etter den Puniske krigen tilrådet av Orakelet i Delfi, der meteoritten ble tilbedt som en fruktbarhetsgudinne for ytterligere 500 år.
Den mest kjente av alle steine fetisjene (døde ting, som tillegges gudekraft og derfor avguddyrkes) fra Arabia var, selvfølgelig, den svarte steinen i helligdommen av Mekka. Kaabaen var, og er fremdeles, en rektangulær stein-struktur.
Innebygd i det østlige hjørnet finner man den svarte steinen kalt "Hadschar al Aswad", som har blitt et gjenstand for tilbedelse i mange århundrer, før Mohammed innlemmet og tilegnet Kaabaen til sin nye Islamske ideologi, og hvor han gjorde pilegrimsferden til Mekka til en av grunnpilarene i Islam (Mohammed: The man and his faith, Tor Andrae, 1936, oversatt av Theophil Menzel, 1960, side. 13-30; Britannica, Arabian Religions, side. 1059, 1979).
Steinen "Hadschar al Aswad" i Kaabaen er den mest kjente eksempel på tilbedelse av meteoritter i nyere tid. Selv i dag forsøker Islam og Muslimer å forholde seg til Muhammads plagiat og etterligning av Bibelen via bedragersk falskhet og dobbelthet.
På den ene overfladiske siden prøver de å etterligne Bibelens budskap om forbud mot å portrettere guder som objekter eller avguder, mens de på den andre siden praktiserer og portretterer sine Hedenske arv ved å dyrke Måneavguden "Allah" gjennom tilbeding og ved kyssing av den svarte steinen, som betegnes av Islams grunnlegger Muhammad som "Yamin Allah" (Allah's høyre hånd).
Steinen, som trolig er en meteoritt eller en Betel -stein, er i dag integrert i den sørøstlige hjørne av Kaabaen. Muslimer berører og kysse den svarte steinen under Hajj (pilgrimsferden).
Også i Koranen finner man fortsatt klare rester etter, hvorfor Islam ble grunnlagt på sataniske Hedninge avguder (De sataniske vers): I Koranen 53:19 -20 finner vi den dag i dag fortsatt spor etter stjerne avgudene al-Lat, al-Uzza og Manat, som av de satanistiske Hedningene ble regnet som døtrene til Måneavguden "Allah".
Dette verset ble senere opphevet, da Muhammad innførte Monotoismen i iIlam for å etterligne og overkjøre den eneste, første og ekte GUD (Jesus) i Bibelen, som Jøder og Kristne erkjenner. Den svarte steinen som er plassert i det sør østlige hjørne av Kaabaen, og som ligner det ytre av et kvinnelig kjønnsorgan, tyder ut fra andre funn, at dette enten er solgudinnen "Allat", som de satanistiske Hedningene dyrket som kona til "Allah", eller en av den mange andre frukbarhets gudinnene, som Hedningene dyrket før Muhammad overkjørte Hedningene med sin nyfødte Islamske relgion og fjernet de fleste spor av totalt ca. 360 andre avguder.
Dette kan klart og tydelig gjenspeiles i det, som Islams grunnelger Muhammad sa: https://sites.google.com/site/muslimskbedrag/avguden-allah/kysser-sten
Det er også funnet innskripsjoner inne i selve Kaabaen, som tyder på, at den ¨Hedenske Hindustiske relgion også var representert blant de andre Hedningeavgudene: http://www.hinduism.co.za/kaabaa.htm http://www.guardiansofdarkness.com/GoD/muslims.pdf
En mengde andre bevis på den symbolske avguds tenkningen er, at Islam og Muslimer steiner en hvit stein symbolisert som djevelens ånd, skjønt det finnes ingen andre store ideologier som er mer Satanistiske enn Islam. Sammenlikner vi Koranen, som ble nedtegnet 600 år etter den siste og avsluttende boken i Bibelen, Johannes Åpenbaring, hvor GUD (Jesus) hadde fremsatt, hva Verden har i vente, ser vi, at Koranens verdier og budskap er totalt motsatt av Bibelens verdier og budskap.
Igjen får vi klart bevist, at Islam's hovedlærebøker er full av Satanistisk ideologi, bygget på den satanistiske Hedenske kulten:
https://sites.google.com/site/veientilgud/nyheter/8
Islam er derfor ingenting annet enn en viderføring av en satanistisk Hedensk kult både med rituelle og historiske bånd, som også her viser, at grunnlaget for Islam både arkelogisk og historisk ikke har noe som helst med Bibelens profeter å gjøre.
F.eks er selve stedet i Mekka med Kaabaen og den svarte stenen i sentrum for pilgrimsferden, hvor Muslimer kysser, berører eller peker på den svarte steinen i tillegg til, at de ber bønner mot det samme området i Mekka 5 ganger daglig, de samme ritualene, som de satanistsike Hedningene utførte.
Muhammad vokste selv opp i en satanistisk Hedensk familie, som er selve grunnlaget for, hvorfor han grunnla Islam til å plagiere, kopiere og overkjøre Bibelen's Evangelium, som ble avsluttet og ferdigskrevet 600 år før Islam.
http://www.faithfreedom.org/op-ed/understanding-islam-a-brief-study/ eller [Her].
Kilder:
http://www.biblebelievers.org.au/moongod.htm
Se også:
http://www.faithfreedom.org/Articles/skm30804.htm
http://www.creationstudies.org/Education/moon-god.html
http://www.geocities.ws/allahmoongodhubal/ http://www.freerepublic.com/focus/news/808560/posts
http://kasuratan.com/2013/04/origin-of-islam-as-demonic-religion/
http://www.geocities.ws/allahmoongodhubal/
http://prophetofdoom.net/Prophet_of_Doom_11_Satans_Bargain.Islam
http://www.faithfreedom.org/op-ed/understanding-islam-a-brief-study/
http://www.jesus-is-savior.com/False%20Religions/Islamic%20Muslim/islam_exposed.htm
THE PAGAN SOURCES OF ISLAM:
http://answering-islam.org/Silas/pagansources.htm
Ytterligere informasjon: Studer gjerne linkene på denne siden.
