Fra Idag.no/6. marts 2001.
Av Bernhard Hult.
I artikkelen ”Fakta om gud” 29. januar i Drammens Tidende og Buskerud blad hevder Kjell Buene, at Allah ifølge Koranen ikke er en månegud, selv om halvmånen er Islams symbol.
Det er riktig, at Koranen ikke beskriver Allah som en månegud, men guddommens historiske opprinnelse er likevel som måneguden. For å forstå dette, må en gå tilbake i historien.
Da Muhammed fikk sine åpenbaringer, hadde han ikke til hensikt å starte en ny religion. Tvert imot oppsøkte han Jødene og forsøkte å oppmuntre dem til å ta imot ham som en profet for deres Gud. Da han oppdaget, at han ikke ble akseptert som profet av Jødene, vente han ryggen til Jerusalem og dro isteden til byen Mekka.
Mekka hadde på den tiden totalt 360 gudefigurer, og en av dem hadde navnet Allah. Denne guden var tilknyttet stjernereligionen og var det personlige navnet på måneguden. Muhammed bestemte seg da for, at Allah, måneguden, skulle være hans gud. Halvmånesymbolet til religionen Islam stammer nettopp fra denne opprinnelsen.
Kjell Buene påpeker også i artikkelen, at Muhammed hevdet, at det fantes bare en gud: Allah, mens Kristendommens treenighet (en Gud/tre personer) ofte blant ulærde og ikke lesekyndige i oldtiden, lett kunne oppfattet som tre guder.
Enguds-religionen Islam er en sannhet ut fra visse modifikasjoner. Muhammed lanserte religionen som en enguds-religion, men fikk senere noen åpenbaringer, som tilsa det motsatte. I det gamle Arabia ble månen oppfattet som en mannlig guddom og solen som en kvinnelig guddom. Muhammed fikk en åpenbaring om, at disse to guddommene giftet seg og fikk tre døtre (Al-lat, Al-Uzza og Manat). Disse døtrene skulle betraktes som guddommer ifølge Muhammed og kunne tilbes.
Men nå ble Islam omgjort til en flerguds-religion, noe hans tilhengere den gangen protesterte høylytt mot. Nokså beleilig fikk da Muhammed en ny åpenbaring, som tilsa at den første åpenbaringen skulle oppheves. Disse versene, de såkalte Sataniske versene med flere, skal ha tilhørt den første versjonen av Koranen, men ble fjernet etter Muhammeds død.
Versene er svært pinlige for det Muslimske presteskapet, og de har alltid forsøkt å holde dette skjult. Det er ikke for ingenting, at offentliggjøreren, Salman Rushdie, er den mest forhatte blant Islams voktere, og at hans bok er forbudt lesestoff blant Muslimer.
Ja, offentliggjøring kan true selve troverdigheten til profeten Muhammed og Islam som sann religion.
