Fra Spikerscorner.blogspot.no/2. august-2015.
Av David Lindhjem.
En av hovedgrunnene til avsporing og feiltolkning av Bibelen og det profetiske ord er Erstatningsteologien. Teorien om, at Gud er ferdig med Jødefolket, og at menigheten har erstattet det fysiske Israel, har ført forståelsen av Guds Ord på ville veier.
Mange Kristne lever i den tro om, at de fleste profetiene om Jesus gjenkomst allerede er oppfylt og bortforklarer og åndelig gjør Bibelens klare fremtids tale om Jødene og Israel. De hevder, at alle profetiene nå kun handler om den Kristne Menigheten, det åndelige Israel.
La det være helt klart; Gud er ikke ferdig med Israel, hverken med folket eller landet! Det er ikke erstattet av Menigheten. Paulus forklarer dette rett frem: "Jeg spør så: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke! For også jeg er israelitt, av Abrahams ætt og Benjamins stamme. Gud har ikke forkastet sitt folk, det folket han hadde vedkjent seg" . (Rom 11:1-2)
Klarere og enklere kan det ikke sies! Israel er ikke forkastet, løftene står fast. Gud er ikke ferdig med dem, Herren skal en dag oppfylle løftene, som Han ga gjennom pakten med Abraham.
"Jeg taler sannhet i Kristus, jeg lyver ikke! Min egen samvittighet bekrefter det i Den hellige ånd. Jeg bærer stor sorg i hjertet og plages uavbrutt. Ja, jeg skulle gjerne vært forbannet og skilt fra Kristus, om det bare kunne være til hjelp for mine søsken som er av samme folk som jeg. De er israelitter; de har retten til å være Guds barn, og herligheten, paktene, loven, tempeltjenesten og løftene tilhører dem. De har fedrene, og fra dem stammer også Kristus, han som er Gud over alt, velsignet i all evighet. Amen." (Rom 9:1-5)
Gud ga et løfte
Herrens pakt med Abraham og Isak ga bl.a. løfte om noen konkrete landegrenser: "Den dagen sluttet Herren en pakt med Abram og sa: «Din ætt (gjennom løftes sønnen Isak) gir jeg dette landet, fra Egypterelven helt til Storelven, Eufrat, landet til Kenittene, Kenisittene og Kadmonittene, Hetittene, Perisittene og Refaittene, Amorittene, Kanaaneerne, Girgasjittene og Jebusittene." (1 Mos 15:18-20)
Isaks og Jakobs etterkommer, Israel, har aldri i historien erobret og regjert hele dette landområdet. Og løftet er evig, betingelsesløst og uoppsigelig fra Gud sin side, det bekreftes mange ganger. Herren skal ikke oppfylle pakten, fordi Israel gjør alt riktig, eller fordi de er noe bedre en andre folk, men Han gjør det fordi, Han har gitt løfte om det.
Gud kan ikke lyve og Han skal fullføre det for sitt hellige navn skyld. Det er viktig å forstå, at den tosidige pakten, som Herren inngikk med Moses (på Sinai) ikke annullerer pakten med Abraham, som er fundamentet for utvelgelsen av Israel og det Jødiske folk.
Paulus forklarer også dette rett frem: "Jeg sier da dette: Den pakten som tidligere var stadfestet av Gud… kan ikke loven, som kom fire hundre og tretti år senere, gjøre ugyldig, så den setter løftet ut av kraft." (Gal 3:17)
Den nye pakt avløser ikke Abrahams pakten, men gjennom den nye pakt bekrefter Herren, at Han skal oppfylle løftet, selv om Israel er troløse og ikke holder Guds lover, som ble gitt dem ved utgangen av Egypt:
" Se, dager skal komme, sier Herren, da jeg slutter en ny pakt med Israels hus og Judas hus, ikke som den pakten, jeg sluttet med fedrene deres den dagen, jeg tok dem i hånden og førte dem ut av Egypt."
"Den pakten brøt de, enda jeg var deres herre, sier Herren. Men dette er pakten jeg vil slutte med Israels hus i dager ,som kommer, sier Herren: Jeg legger min lov i deres sinn og skriver den i deres hjerte. Jeg skal være deres Gud, og de skal være mitt folk. Da skal ingen lenger undervise sin neste og sin bror og si: «Kjenn Herren!» For de skal alle kjenne meg, både små og store, sier Herren. For jeg vil tilgi skylden deres og ikke lenger huske synden". (Jeremias 31:31-34)
Uansett hva Israel som nasjon gjør eller ikke gjør, så vil Herren sørge for, at de en dag blir frelst og får bo i sann trygghet i hele landet, som Han har gitt dem, og Jeremia bruker naturlovenes uforanderlighet som forsikring på Guds trofasthet mot dem: "
Så sier Herren, han som satte solen til å lyse om dagen og bestemte månen og stjernene til å lyse om natten, han som rører opp havet så bølgene drønner, Herren over hærskarene er hans navn: Lar jeg disse ordningene vike, sier Herren, da skal også Israels ætt for alltid opphøre å være et folk for mitt ansikt. Så sier Herren: Hvis himmelen der oppe kan måles og jordens grunnvoller der nede kan utforskes, da vil jeg også forkaste hele Israels ætt på grunn av alt de har gjort, sier Herren." (Jeremias 31:35-37)
Abrahams pakten er utgangspunktet for Guds store frelsesplan. Selve landløftet er bokstavelig og har ikke på noe vis blitt oppfylt i Jesus, men det skal en dag bokstavelig talt oppfylles gjennom Jesus. Løftet legger grunnlaget for Davids pakten, som kom senere, og de mange profetiene om, at Messias en dag skal knuse Israels fiender og gjenreise Davids falne hytte.
Disiplene ventet på riket for Israel
De første Kristne hadde ikke Det Nye Testamentet, de studerte kun Gamle Testamentet og så frem til dagen, hvor Messias skulle gjenreise riket for Israel. Når Jesus forkynte om himmelriket, som var kommet nært, så forsto disiplene det slik, at riket, som var bestemt for Israel, snart ville komme.
Målet for Guds store frelsesplan er å opprette sitt rike på jorda. Faderen skal enda en gang sende sin Sønn til verden for å oppfylle dette. Jesus lærte oss å be om følgene: "Vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges. La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen." (Mat 6:9-10)
I de første linjene, som leses i Guds forsamling, ber vi om, at Faderen må sende Jesus tilbake til jorden for å opprette riket for Israel og herredømme over resten av Verden. Når Jesus holdt sin avskjedstale på Oljeberget spurte disiplene om, når dette skulle skje og om tegnet på Hans gjenkomst: "Si oss: Når skal dette skje, og hva er tegnet på ditt komme og verdens ende?" (Mat 24:3)
Jesus forklarer, at før enden kommer vil det bli krig, jordskjelv og stor trengsel, og alt dette vil skje parallelt med at: "...Evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme." (Mat 24:14)
De første Kristne hadde stor forventning om, at dette skulle oppfylles i deres tid. Rett før Jesus forlot Verden og steg opp til Faderen, spurte disiplene Ham enda en gang: "Herre, er tiden nå kommet da du vil gjenreise riket for Israel?" (ApG 1:6)
Jesu aller siste ord, før Han forlot Verden, var faktisk svaret på dette spørsmålet: "Han svarte: «Det er ikke dere gitt å kjenne tider og stunder som Far har fastsatt av sin egen makt." (ApG 1:7)
Jesus bekrefter, at riket for Israel skal gjenreises på den tid, som Faderen har fastsatt. Hvis det var slik, at dette var oppfylt, omgjort eller annullert, så ville Jesus selvfølgelig gjort disiplene oppmerksom på det. Jesus ga disiplene befaling om å forkynne, at riket en dag vil komme og understreket, at oppdraget ikke bare var å invitere menneskene i Israel, men fra hele verden: "Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende." (ApG 1:8)
Og to engler bekreftet etterpå det, hele Skriften forteller oss, nemlig at tiden for oppfyllelsen av riket for Israel skjer, når Jesus kommer tilbake til jorden: "Denne Jesus som ble tatt bort fra dere opp til himmelen, han skal komme igjen på samme måte som dere har sett ham fare opp til himmelen." (ApG 1:9-11)
Riket for Israel gjenreises, når hedningenes tidsalder er over
Paulus forklarer også veldig klart, at oppfyllelsen står i sammenheng med Jesus gjenkomst. Jesus skal frelse Israels rest, når hedningenes tid er over: "Jeg vil at dere skal kjenne til en hemmelighet, søsken, så dere ikke skal ha for høye tanker om dere selv: En del av Israel er blitt forherdet, inntil hedningene er kommet inn i fullt tall." Israel som nasjon forherdet seg og forkastet Jesus som Messias, men når vi hedninger har kommet inn i fult tall, når misjonsbefalingen er oppfylt, skal Guds løfter til Israel oppfylles: "På denne måten skal hele Israel bli frelst, slik det står skrevet: Fra Sion skal redningsmannen komme, han skal ta bort gudløsheten fra Jakob. Dette er min pakt med dem når jeg tar bort syndene deres." (Rom 11:25-27)
Paulus referer de gamle profetene og den ubetingede og evige pakten med Abraham. Det ville han aldri ha gjort, hvis den var oppfylt eller annullert.
Jesus returnerer til Jerusalem
Jesus himmelfart skjedde fra Oljeberget, og det blir også plassen, hvor Han setter sine føtter, når Han kommer tilbake. Det, at Jesus returnerer til Jerusalem og ikke Brussel eller New-York, bør få enhver Bibelleser til å tenke etter, om dette er tilfeldig. Hva skal Han der? Hva vil Han si?
Forfatteren, DaltonThomas, Twittret treffende om dette spørsmålet. Han skrev følgende om, hva Erstatningsteologer mener, Jesus vil si, når Han setter føttene på Oljeberget: - "Dette meningsløse landet var bare ment som en metafor". Og de, som tror, Jesus kommer for å redde Jødene, vil hevde at Jesus sier: - "Jeg oppfyller alle mine løfter til Israel".
Skriften varsler historiens største trengsel for Israel i endens tid. At Jesus returnerer til Jerusalem er derfor ikke tilfeldig. Profeten Joel beskriver, hva Jesus sier og gjør den dagen: "Herren skal brøle fra Sion, la røsten runge fra Jerusalem, himmel og jord skal skjelve. Men Herren er et vern for sitt folk, en borg for Israels barn. Da skal dere kjenne at jeg er Herren deres Gud som bor på Sion, mitt hellige fjell. Jerusalem skal være et hellig sted, der skal fremmede aldri mer komme inn." (Joel 3:21-22)
Han kommer som redningsmann for Sions sak og skal brøle for å frelse Israels rest, de som har overlevd Antikrist sine brutale herjinger. Herren kommer for å opprette herredømme på jorda. Jerusalem og Israels kongedømme skal fra den tid aldri mer trues av fremmede: "De skal bygge opp igjen ødelagte byer og bo i dem. De skal plante vinmarker og drikke vinen. De skal anlegge hager og spise frukten. Jeg planter dem i deres egen jord, og de skal aldri mer rykkes opp av jorden jeg har gitt dem, sier Herren din Gud." (Amos 9:14-15)
Kristne, som benekter, at Jødene har fått eiendomsrette til landet til evig tid, må bortforklare veldig mange avsnitt, som understreker nettopp dette. At Herren igjen skal plante dem (Jødene) i deres egen jord, og at de skal aldri mer rykkes opp av jorden, Herren har gitt dem, blir vanskelig å bortforklare, uten å gjøre Gud til en løgner.
Israel er Guds utvalgte frelsesfolk og demonstrasjonsfolk. Det er ved å se på Israel, at Kristne kan få lys over det profetiske ord. Og åndeliggjøre eller fjerne Israel fra Guds Ord blir som å fjerne lyspæra fra lampa, det blir helt mørkt, og vi hverken ser eller forstår noen ting.
Og nå, som mørket krefter faller over jorden, har Gud satt Israel der som et fyrtårn for oss. Det er ved å se på Israel, at Menigheten kan forstå, når hedningenes tidsalder er slutt.
