Fra Israeltoday.no/10. marts 2015.
Som hendelsene de siste månedene har vist, har Antisemittismen ikke forsvunnet. Faktisk blir den sterkere. Mens mange Jøder foretrekker å skjule sin identitet i frykt for forfølgelse, er andre klar til å ofre alt, de har kjært, for å bli Jødisk.
Israel Today snakket med en slik person, en ung Iransk kvinne, som bor i Tyskland og ble forelsket i Jødedommen og Israel. Hennes egentlige navn kan ikke bli avslørt av sikkerhetsmessige grunner.
Israel Today: Du ble født Sjiamuslim. Hvordan har det seg så, at du ble forelsket i Jødedommen og Israel?
Tannaz: Jeg ble født i Teheran tilbake på 1980-tallet av Muslimske foreldre, selv om de aldri har sett på seg selv som det. Med utbruddet av den Islamske revolusjonen i 1979 ble livet svært vanskelig for dem. Min far, som er en intellektuell, følte seg spesielt i fare, gitt det faktum, at det nye regimet av Ayatollaer ikke tolererte folk som ham.
Mange fortalte om offentlig straff, tortur, blod og henrettelser, en slik Islamsk stat, som mine foreldre ikke ville, at deres barn skulle vokse opp i. Derfor bestemte de seg for å flykte til Tyskland, i håp om at en dag - når de Islamske geistlige ble veltet - ville de kunne vende tilbake til Iran.
Dette har imidlertid ikke skjedd. Selv om jeg er helt integrert i det Tyske samfunnet og identifiserer meg selv som Tysk, har jeg aldri følt virkelig knyttet til det nye hjemmet, selv om jeg er veldig takknemlig for dette landet, som gir meg og min familie mye nødvendig beskyttelse. Jeg begynte å se etter min virkelige identitet.
IT: Og du fant den i Jødedommen, selv om det er så upopulært å være Jødisk nå til dags?
Tannaz: Jeg ble aldri lært å hate det Jødiske folk eller Israel, det er faktisk sant. Min far har alltid fortalt meg historier om de Jødiske venner, han hadde tilbake i Iran.
IT: Men hvordan ble du faktisk en Jøde?
Tannaz: Det var bare begynnelsen av prosessen. Min kjærlighet til Israel intensiverte, jo mer jeg lærte om dette landet. For seks år siden, da jeg fortsatt var til stede på høgskolen, inviterte en venn av meg, som forsket på Israel, til å besøke landet, og jeg kunne ikke motstå fristelsen.
Men turen ble utfordrende, fordi i det øyeblikket jeg landet på Ben Gurion flyplass, ble jeg tatt inn til avhør, som varte i åtte timer. Offiseren, som sjekket mitt Tyske pass, merket seg, at jeg var født i Teheran og var overbevist om, at jeg jobbet for den Iranske etterretningstjenesten.
IT: Hvordan gikk du gjennom denne ydmykelsen?
Tannaz: Det var en veldig traumatisk opplevelse, og på et tidspunkt ringte jeg den Tyske ambassaden i Tel Aviv og ba dem om å få meg ut av dette forferdelige landet. Men marerittet gjorde meg mer nysgjerrig, og jeg bestemte meg for å komme tilbake og utforske Israel.
Den neste gangen søkte jeg om ulike internship-programmer i håp om, at de ville gi meg et glimt av Israel. Ironisk nok var den eneste internship-programmet, som tok i mot meg, en Palestinsk NGO.
IT: Så i stedet for å utforske Israel, endte du opp med å utforske Vestbredden?
Tannaz: Riktig. Jeg bodde hos en Palestinsk familie fra Jerusalem og ble svært påvirket av deres kraftige propaganda-maskineri. Jeg må innrømme, at for to år var jeg på deres side. Men det var også fordi, jeg ikke hade muligheten til å "enter" det Israelske samfunnet og til å samhandle med Israelere.
IT: Hva forårsaket denne forandringen?
Tannaz: Jeg har alltid vært en tenkende person. Jeg har aldri svelget alt media eller folk rundt meg, har prøvd å påvirke meg med. Jeg var ekstremt irritert over det faktum, at hver gang Palestinerne ville snakke om Israelere, brukte de ordet "Jøder". Det såret meg å høre det, rett og slett fordi jeg vokste opp i Tyskland, der folk er lært opp til å huske Holocaust.
På et tidspunkt innså jeg, at jeg var lei av den Palestinske holdning: Konstant klynking og å legge skylden på alle andre enn seg selv. Jeg var lei av deres negative holdning. Samtidig var jeg redd for å snakke med Israelere og tenkte, de ville presse meg bort på grunn av min opprinnelse.
Jeg overvant denne hindringen først i 2012, da en gruppe fredsaktivister lanserte den berømte kampanje "Israel Loves Iran". Kort tid etter begynte Israelere å legge meg til som venn på Facebook, og flere av dem har selv invitert meg over.
IT: Hva var den mest slående åpenbaring for deg, når du ble kjent med Israelere?
Tannaz: At de er så like oss Persere: De har en Midtøsten-stil, men de er moderne og har åpne sinn. Jeg innså, at Israel er stedet, jeg ønsket å være.
IT: Var det på denne tiden, at du valgte å konvertere?
Tannaz: Jeg kan ikke sette fingeren på nøyaktig, når det skjedde, men det var definitivt, før noen fortalte meg, at prosessen med konvertering vil være et slikt mareritt [ler]. Jeg bestemte meg for, at jeg ønsket å konvertere, mens jeg var på en tur utenfor Tyskland, men i det øyeblikket jeg kom tilbake til landet, ble jeg lammet av frykt.
IT: Hva slags tanker drev gjennom hodet ditt?
Tannaz: Jeg var redd for å gå gjennom en prosess med konvertering og innvandring å ende uten en anstendig jobb i Israel. Dette ville bety, at jeg måtte reise tilbake til Tyskland og leve der som en Jødisk kvinne, noe som ofte betyr, at jeg må skjule min virkelige identitet. Men jeg har ikke lyst til å leve i en løgn.
IT: Er det så skummelt å være Jødisk i Tyskland?
Tannaz: Antisemittisme er definitivt på vei opp i Europa. Det fikk vi oppleve spesielt hardt i fjor sommer under Israels Operation Protective Edge. Men bortsett fra det føler mange Europeere, at de mister sin identitet, og at deres land ikke lenger tilhører dem.
Bare nylig tok tusenvis til gatene for å utbasunere sitt sinne på Muslimske innvandrere. Slik som de ser det - ikke vil integrere seg i samfunnet, men sannheten er, at det Jødiske folk er også på sin måte ett utsatt mål.
De kan bruke sin anti-Islamsk standpunkt som dekke, i et forsøk på å få flere tilhengere, men deres ideologi går mot alt som ikke er Tysk.
IT: Etter din mening, hva er roten til denne Antisemittisk følelsen?
Tannaz: Det er naturlig for folk å sympatisere med de svake, underdog menenskene. Palestinerne er i ferd med å vinne mediekrigen, fordi de lykkes å skape bildet av et undertrykt folk. Dessverre har mange mennesker i Vesten ikke tid eller energi til å forstå konflikten gjennom å grave og spørre ubeleilig spørsmål, derfor ender de bare opp med å stole på media, som er i stor grad partisk.
IT: Hvor ligger du for tiden an med konverteringprosessen?
Tannaz: Jeg sliter med mitt dilemma, men hvis (eller når) jeg konverter, vil jeg sørge for å holde det som en hemmelighet for min familie i Iran, dersom deres liv ville bli truet.
