Fra Dagsavisen.no/3. juni 2013.
Biene dør som fluer. Det kan også bli vår død.
De små biene står overfor en stor trussel. Over hele verden, i Tyskland, Storbritannia, USA og i Kina, varsler bekymrede birøktere og bønder om at biene forsvinner i hopetall. Det er langt større ting enn honningmangel, som står på spill.
Biene er jordas livsviktige bindeledd. Dør biene, dør menneskene fire år senere, skal Einstein ha sagt. Vanlige matvarer som epler, appelsiner, jordbær, løk, gulrøtter, nøtter, kaffebønner og solsikker, er helt avhengige av bier. Så mye som en tredjedel av alt, vi spiser, ville ikke blitt til, om ikke biene spredte plantenes pollen. Bomullsklær ville vært historie, det samme ville blomsterengene og orkideene og en rekke fugler og dyr.
Massedøden blant bier har vært kjent i 15 år. I USA forsvinner en tredjedel av biene hvert år, mange av dem dør, men mange blir også bare borte. I Europa er det meldt om 60 prosent færre bier i enkelte land. Den skremmende utviklingen skildres i den kritikerroste dokumentarfilmen «More than honey», som nylig ble vist på Cinemateket i Oslo. Filmen er en vakker kjærlighetserklæring til de truede biene og en innstendig oppfordring om, at det haster å gjøre noe med dødsmysteriet. Klokken er allerede fem på tolv for biene, advarer den bekymrede, gamle birøkteren fra de Sveitsiske alpene.
De ulike forklaringene på bienes forsvinningsnummer varierer fra mer absurde teorier som at mobilstråling forstyrrer bienes velutviklede retningssans, eller at det handler om et al-Qaida-angrep på Amerikansk landbruk, til mangel på biemat fordi stadig flere naturlige blomsterenger forsvinner, til midd og infeksjoner, som gjør biene syke.
De siste årene har særlig sprøytemidler i landbruket fått skylda. Sprøytemiddelprodusentene avviser, at det er en beviselig sammenheng, og truer med at å forby bestemte kjemikalier tvinger produsentene til å gå tilbake til sterkere og farligere giftstoffer. Det er bare sprøyt. Økologisk landbruk, der alle former for kjemiske sprøytemidler er forbudt, er bevis på. at det går an å lage mat uten å bruke gift.
EU har gått til angrep på sprøytemidlene. og til tross for tung lobbyvirksomhet fra produsentene presset EU-kommisjonen gjennom et forbud mot tre kjemiske stoffer tidligere i vår. Giftstoffene i sprøytemidlene fungerer som en nervegass på biene og gjør dem forvirrede.
Det rammer den spesielle dansen, som biene bruker for å kommunisere til de andre biene i svermen, hvor de mest næringsrike matfatene er, hygienen i bikubene og bielarvenes utvikling, ifølge birøktere og forskere. Trolig er det en cocktail av forklaringer, som til sammen forstyrrer økosystemet og ødelegger for biene.
I «More than Honey» er det sjokkerende å se, hvor fjernt fra naturen moderne pollinering foregår i det industrialiserte landbruket flere steder i verden. Dokumentarfilmskaper Marcus Imhoof viser, hvordan bier fraktes i store trailere over hele USA i takt med de ulike vekstsesongene. På tre uker har biene gjort unna pollineringen av mandeltreblomstene i California, så pakkes de sammen i milliontall i kubene og er på veien i fire dager i strekk for å rekke blomstringen av de neste frukttrærne, og slik fortsetter det over hele USA.
I løpet av ett år kan biene reise 1.700 mil. Underveis dør millioner, og nye dronningbier kjøpes på postordre fra Europa. I Kina er biene allerede forsvunnet flere steder, og menneskene har tatt over pollineringsjobben. Utstyrt med små børster og pollen kjøpt på butikken befrukter de frukttrærne.
Biene er et barometer på hva menneskene gjør med naturen, som kanarifuglen i en gruve, skriver The Guardian-journalist Alison Benjamin, som har skrevet bok om biemysteriet. Massedøden blant bier er varsel om en økologisk katastrofe. I jakten på stadig større avlinger, mer profitt og effektivitet presser det høyindustrialiserte, moderne jordbruket naturen langt forbi sine egne grenser og bæreevne. Biene er overarbeidet og reagerer som mennesker, som blir presset for hardt, de blir stresset og syke, og de dør.
Verdenssamfunnets håndtering av bieproblemet ligner reaksjonene på klimaendringene. Vi vet hvor det bærer, og at det haster å gjøre noe med det, men de største og katastrofale konsekvensene ligger lenger fram i tid. I tillegg er årsakene sammensatte og komplekse. Det letteste er å fortsette som før.
Hittil er Europa det eneste kontinentet, som har forbudt giftstoffene i sprøytemidlene, som antas å bidra til at millioner av bier dør. Men det er kun snakk om en to års testperiode, og om ikke EU-kommisjonen hadde presset på, ville det ikke blitt noe av.
I Tyskland måtte det store folkedemonstrasjoner til for å få regjeringen til å stemme for forbudet, mens Storbritannia, som har opplevd massiv biedød, stemte imot. Forbudet er et skritt i riktig retning, men det viser samtidig hvor tregt, verden reagerer. Om klokken blir fem over tolv er det for sent.
-----------------------------------------------------------------------
Læs desuden: Nordeuropa ramt af flest dødsfald blandt bier.
