Fra Facebook.4. april 2014.
Av Harald Sandberg.
San Remo-konferansen.
San Remo-konferansen ble avholdt i den Italienske byen San Remo i april 1920. Deltakerne var de store allierte land fra første verdenskrig som Storbritannia, Frankrike og Italia samt Japan og USA (observatør).
Konferansen skulle blant annet behandle de såkalte klasse A-mandatene, det vil si Ottomanskstyrte områder i Midtøsten. Storbritannia og Frankrike anerkjente provisorisk uavhengighet for Syria og Mesopotamia.
I San Remo-resolusjonen av 25. april 1920 ble Storbritannia tilkjent Palestina som mandatområde. I resolusjonsteksten ble også Balfourerklæringen fra 1917 godkjent. Palestina-mandatet ga Storbritannia ansvaret for å realisere Balfour-erklæringen. Denne Britiske erklæring forpliktet Storbritannia til å opprette et Jødisk nasjonalhjem, som også skulle ta hensyn til den ikke-Jødiske befolknings sivile og religiøse rettigheter.
Det Britiske mandatområdet Palestine
Folkeforbundsrådet godkjente 24. juli 1922 de vedtatte dokumenter fra San Remo-konferansen og formaliserte det britiske Palestina-mandatet under henvisning til Balfour-erklæringen og de relevante mandatartikler i Folkeforbundspakten (art. 22).
Jødenes historiske tilknytning til Palestina ble anerkjent. Mandatmakten ble oppfordret til å fasilitere den Jødiske utvandring til Palestina. Jødene fikk rett til å bosette seg i hele det Palestinske området mellom Jordan-elven og Middelhavet, og Jødiske bosettinger ble oppmuntret.
Storbritannias administrasjon gjorde etter hvert, hva de kunne for å holde Jødiske emigranter borte fra området, mens Arabere slapp inn!
Gjennom disse vedtak ble den Britiske unilaterale Balfour-erklæringen omgjort til et folkerettslig dokument, godkjent av Folkeforbundet.
Det Britiske Palestina omfattet naturligvis et langt større område enn det nåværende Israel, således landet på begge sider av Jordan-elven, det nåværende Jordan, Judea og Samaria (Vestbredden) samt Gaza.
I følge avtaleverket (art. 5) kunne ikke mandatmakten (UK) egenhendig avstå eller overføre noen del av det Palestinske mandatområdet til andre makter. Storbritannia overså imidlertid denne bestemmelsen, da landet i 1923 overlot det østlige Palestina til emir Abdullah av Transjordan (senere Jordan). Denne beslutningen innebar, at 76 prosent av det Britiske mandatområdet Palestina ble overdratt til Arabisk styre.
Det Jødiske nasjonalhjem kunne etableres i det resterende området (dagens Israel med Judea, Samaria og Gaza).
-------------------------------------------------------------------------------
Læs desuden: Høydepunkter i Israels historie 1914-2007.
